Hagen er et sted der man kan forbinde seg med jorden og plantene. Ofte betyr det; iaktta, avvente, og atter iaktta; – hvilke lovmessigheter følger naturen?
Fra boken Das Wissen der Weleda Gärtner, Ulmer Verlag, Stuttgart 2019.
AV GUNNAR IHLEN
Et ekte eventyr fra den virkelige verden, det må man ha lov til å kalle den nå 100-årige virksomhetshistorien til legemiddel- og naturkosmetikkprodusenten Weleda. Firmaets idégrunnlag og driftsmåte er så egenartet og den forretningsmessige suksess så håndfast, at man kan oppleve det hele som en manifestasjon av de beste krefter i vår moderne verden. Ved en rekke tilfeller er Weleda tildelt priser for mest idealistiske forretningsførsel og mest bærekraftige produksjonsvirksomhet fra såvel den tyske forbundsregjering som sveitsiske myndigheter.
Weledas historie kan føres tilbake til mars 1920 da Rudolf Steiner sammen med en rekke medarbeidere grunnla et «aksjeselskap for fremme av næringslivsmessige og åndelige verdier». Firmaet gjorde oppkjøp av eiendommer i Arlesheim sør for Basel og i Stuttgart, samt en mølle i Schwäbisch Gmünd, som ligger noen mil øst for Stuttgart. Det tunge firmanavnet ble snart endret til «Internasjonale Laboratorier AG» (ILAG). Først i 1924 fant man frem til navnet Weleda, og til den logoen vi kjenner i dag.
Virksomhetens formål var klart fra første stund: Fremstilling av legemidler og kosmetika utfra et helhetlig natur- og menneskebilde, og basert på naturlige råstoffer.
Som virksomhet sto bedriften sentralt både i utviklingen av antroposofisk medisin og i fremveksten av den biologisk-dynamiske landbruksmetoden. På det medisinske området samarbeidet Rudolf Steiner tett med legen Ita Wegmann og en rekke andre medisinsk kyndige personer. Antroposofiske leger og sykehus over hele verden benytter seg i dag av legemiddel-leveransene fra blant andre Weleda. Kroppspleieproduktene kjenner vi alle fra dagligvare- og helsekostforretningene.
Virksomhetens organisasjonsform ga samtidig mulighet for å prøve ut en tregrenet driftsmodell, der bedriften skulle finne sin naturlige plass i samfunnsbildet – som næringslivsaktør – i henhold til antroposofiens idé om samfunnets tre funksjoner og systemer. Weleda har således stått i en pionerrolle innenfor tre så vidt sentrale felt som medisin (farmakologi), landbruk og samfunnsliv. Nye metoder og praksis har her kunnet vise sin levedyktighet innen rammene av vårt moderne samfunn.
I dag produserer Weleda omkring 1400 ulike legemidler, hvorav noen bygger på en homeopatisk metodikk, mens andre utvikles direkte fra plantesubstanser eller mineraler. Dertil tilbys cirka 100 kosmetiske produkter, fremstilt ut fra et tilsvarende ideal. Denne delen av produksjonen står for cirka 75 prosent av inntjeningen.
Weledas produkter omsettes i 50 forskjellige land. 23 underavdelinger rundt i verden inngår i produksjons- og distribusjonsnettet, og totalt beskjeftiges over 2500 personer. Weledas hovedsete er i Arlesheim, i tiknytning til Klinik Arlesheim som var verdens første antroposofisk inspirerte sykehus.
GARTNERVIRKSOMHET OG URTEHAGER
Alle råstoffene som benyttes i produksjonen er egenproduserte i lokale biodynamiske urtehager. Internasjonalt har Weleda i dag åtte slike større hager. De befinner seg i Tyskland, Sveits, Frankrike og England, men også fjernere land som Argentina og New Zeeland. En direkte samlokalisering av planteproduksjon og laboratorier er nødvendig for vellykket bearbeiding av råvarene.
Weledas største enkeltavdeling ligger i Schwäbisch Gmünd. Den har Europas største urtehage basert på antroposofiske dyrkningsmetoder. Her finnes også et stort laboratorieanlegg for tinktur- og medisinfremstilling. Virksomhetene omfatter nærmere 1000 ansatte. Et opplevelsessenter er innrettet med omvisninger der publikum kan danne seg inntrykk av produksjonens stadier, fra dyrking og høsting, til prosessene for tilvirkning av de ulike produktene.
Av hygienehensyn må prosessene innendørs betraktes gjennom egnede vinduer.
RUDOLF STEINERS LANDBRUKSKURS 1924
Av avgjørende betydning for utviklingen av Weledas driftsmetoder var landbrukskurset som Rudolf Steiner holdt for en forsamling av 100 agronomer i Koberwitz ved Breslau (i nåværende Polen) juni 1924. Denne gruppen besto av personer med landbruksbakgrunn som så med bekymring på en stadig økende tendens til mekanisering, rasjonalisering og økonomisering innen datidens landbruk. De var på utkikk etter nye perspektiver som kunne bringe utviklingen over i et annet spor. De søkte levende og naturnære idéer. Dette kurset blir betraktet som startpunktet for hele den verdensbevegelsen som vi i dag ser resultatene av i form av økologisk og biologisk-dynamisk landbruk.
Rudolf Steiner var i stand til å lede deltakernes oppmerksomhet i to grunnleggende retninger; ikke bare mot det som skjer nede i jordsmonnet, men også – og det var den gang usedvanlig – mot forhold ute i det store kosmos: «Det som bygges opp i den enkelte plante, er alltid en avbildning av kosmiske konstellasjoner, det oppstår ut fra kosmos,» uttalte han.
Her ligger spiren til det spesielle ved Weledas mange hager; det handler ikke bare om hagenes rikdom og mangfold, men like mye om selve blikkretningen hos gartnerne. «Det magiske – trylleriet – fører oss dypt ned i jorden og høyt mot himmelen,» skriver daglig leder for hagedriften i Schwäbisch Gmünd, gartneren Michael Straub.
Weledas hage i Schwäbisch Gmünd er omkranset av hekker. De gir beskyttelse mot omverdenen. Større dyr og mennesker kommer ikke gjennom, men insekter og fugler har tilgang. Flittige hjelpere i form av jordveps, bladlusløve og marihøner utfører på naturlig vis arbeidsoppgaver som andre steder krever bruk av plantevernmidler. Ender spaserer omkring og sørger for å holde bedene fri for snegler. Bier i kuber, humler og andre verdifulle insekter hjelper med pollineringen. Alt viser de mange ulike livsprosessene som gartneren må ha kjennskap til, verne om og lede i riktig retning. Den som virkelig vil forstå sine planter, må følge dem fra såing til innhøsting. Egen frøproduksjon hører også med i dette bildet. Dermed rommes hele livets syklus.
Hagene er innrettet som selvstendige «gårdsindividualiteter », det vil si at alt som benyttes er selvprodusert, fra såkorn til gjødslingsmidler. I størst mulig grad drives hagene utfra et prinsipp om sluttede kretsløp. Det vil si at når avlingene høstes, og stoffer dermed tas ut av kretsløpet, må nye substanser tilføres jorden for å opprettholde jordsmonnets livskrefter. Disse substansene er selv produkter av hagedriften, enten som kompostert grønngjødsel, eller som spesialtilvirkede jordforbedringsmidler basert på eget husdyrhold. Slik realiseres det man med et moderne ord vil kalle sirkulær-økonomi. I biodynamisk sammenheng kalles det et regenerativt oppbyggende landbruk.
I boken Das Wissen der Weleda Gärtner kan man lese: «Gartnerne arbeider mellom jord og himmel. Idet de følger prinsippene fra det biologisk-dynamiske landbruket, er de i særlig grad beskjeftiget med å legge til rette for naturens strømmende krefter og med å holde hagens organisme i en sunn og stabil likevekt. Det som hører med i denne organismen er; plantene og jorden, – dyrene over jorden og nede i den –, planetkrefter, værets og årstidenes egenskaper, og vekslingen mellom dag og natt. Arbeidsprosessene gjør bruk av den bærende og stabiliserende kraften som lever i naturrytmene. Det sosiale samarbeidet hører også med. Og et helt univers av erfaring, iakttakelse og intuisjon. Slik viser hagens trolldom seg på to måter: I naturens skjulte plan som gjenspeiles i farger og former som er velkjente og samtidig frembringer stadig nye variasjoner. Men det viser seg også i gartnernes omsorg og tålmodige anstrengelser, kort sagt deres holdning, som byr naturens livskrefter et uendelig vakkert og helsebringende sted for utfoldelse.»
I tysk dagligtale har man ordet «Heilpflanze». Et tilsvarende ord mangler vi i det norske språk. Vi kunne jo finne opp ordet «helse-plante». Det er disse som er selve målet for dyrkingsarbeidet i Weleda-hagene. Hver plante stiller særlige krav til klima, jordsmonn og omgivelser. Klarer gartnerne å tilfredsstille disse kravene, vil plantene gi oss tilbake det mest verdifulle de er i besittelse av; – helbredelseskraft.
Da den norske forfatteren André Bjerke kort skulle gi en karakteristikk av antroposofien, uttrykte han det slik: «En åndsretning som kan reformere vår måte å oppdra barn og vår måte å drive landbruk, er det noe ved!» Vi kunne kanskje – i vår sammenheng – ha tilføyd; «og reformere vår måte å tilvirke medisiner og kosmetika».
For mange har møtet med Weledas produkter gitt et første inspirerende glimt av antroposofiens verden. Vi sender jubilanten noen takknemlige tanker!
Artikkelen har tidligere stått i Mennesket 2021, www.dialogos.no/mennesket. Gunnar Ihlen er pensjonert fiolinist fra Operaorkesteret (DNO&B) og fast medarbeider i LIBRA.