Besøk på Novalis Ubuntu senter i Cape Town, Sør-Afrika
AV DAG BLAKKISRUD. FOTO: NOVALIS UBUNTU
Til stadighet hører jeg folk si at antroposofien må fornye seg og tilpasse seg tiden vi lever i. Hvor befriende er det ikke da å oppleve et miljø der det antroposofiske arbeidet er helt integrert i lokalsamfunnets flerkulturelle virkelighet. Et sted der antroposofien ikke fremstår som en forklaringsmodell, men som en levende, spirituell realitet.
SPIRITUAL CENTER
Novalis Ubuntu Institute Spiritual Center i Wynberg, Cape Town, er en ideell organisasjon som omfavner den afrikanske filosofien «Ubuntu» kombinert med Rudolf Steiners antroposofi. Gjennom ulike treningsprogrammer og prosjekter søker Ubuntu-senteret å bringe fagfolk fra ulike kulturer og samfunn samme med representanter for lokale initiativer.
Senteret arrangerer et «no money market» der man kan bytte til seg mat og ting mot ikke-materielle ytelser, for eksempel sang eller dikt, de har kurs for unge mødre, eurytmi og «frivillig turisme» som gir muligheten til å oppleve og delta i arbeidet for en kortere periode.
SYNERGI
– Vi trenger fusjon og ikke fisjon, sier Anne-Lise Bure. Hun er leder av Novalis Ubuntu-senteret og av norsk avstamning. Men hun har aldri bodd i Norge og snakker ikke norsk.
– Synergi oppstår når tanke, følelse og vilje virker sammen, sier hun. – Den åndelige verden må kunne virke gjennom oss. Hvis vi klarer å jobbe sammen og få til noe, vil andre legge merke til det og ønske å forstå hva som foregår. Vanlig misjon er ikke lenger mulig, vi kan bare påvirke utviklingen gjennom det vi selv er i stand til å gjøre.
NOVALIS SOM SKYTSENGEL
Ubuntu-sentret er oppkalt etter den tyske dikteren Novalis. – Hvorfor tenker dere at han er aktuell i Sør-Afrika i dag? spør jeg.
– Vi har valgt å knytte an til det høyeste referansepunktet, sier Anne-Lise. – Det er ikke abstrakt. Der ligger vår tilnærming til Novalis, eller Friedrich von Hardenberg som han egentlig het. Han var poet og viser seg å være merkelig aktuell og moderne selv om han ble født for 250 år siden. Han fungerer som en slags «skytsengel» for senteret.
Anne-Lise fortsetter: – Novalis representerer ren spiritualitet og åndelighet som også rekker ut over døden. Han arbeidet seg forbi dødens terskel, til sin elskede Sofie som var død, på samme måte som Dante med sin Beatrice. Det er transcendens i praksis. Det ønsker vi skal være en realitet også for oss, – den afrikanske spiritualiteten «Ubuntu». Jeg blir menneske fordi du ser meg som menneske. Ubuntu kan være både horisontal og vertikal. Det kan dreie seg om å ære forfedrene – som har gått foran, men også lete etter det nye – det kommende som enda ikke er blitt til i den fysiske verden. Ubuntu handler også om sannhet og ærlighet. Om å være autentisk.
RINGVIRKNINGER
Flere av prosjektene til Novalis Ubuntu-sentret er imponerende, som «En sjanse for hvert barn». Det er et fellesskapsprosjekt der lærere, foreldre (hvis de finnes) og andre omsorgspersoner jobber sammen for å finne løsninger for barn, både med og uten spesielle behov. Arbeidsmodellen er implementert i utvalgte pilotskoler og omsorgsboliger. Det handler om å ta med hjertekreftene inn i omsorgsarbeidet.
Et annet prosjekt på senteret er iThemba, som betyr «håp». Prosjektet har etablert et nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner basert på budskapet «håp for fremtiden». Budskapet kommuniseres gjennom iThemba-konferanser. Målet er å styrke ulike sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør-Afrika for å fremme barns rettigheter.
GENERASJONS-DIALOG
Et prosjekt som gjør spesielt inntrykk på meg, – som også kunne være aktuelt i Norge, er det som kalles «Intergenerational Dialogues». Generasjons-dialog-prosjektet handler om utveksling, lytting og refleksjon på tvers av generasjonene. Metoden sikrer at hver generasjon gis mulighet til å uttrykke seg og å reflektere over egne synspunkter. Aldersspennet i gruppene har vært mellom 14 og 80 år, og det har vist seg at samtalene har helbredende effekt på lokalsamfunnet. De unge får innblikk i tidligere hendelser og ta del i de eldres erfaringer, og de eldre blir utfordret av ungdommens spørsmål og har glede og nytte av deres energi.
Anne-Lise ser for seg en mulighet for å utdanne personer som kan fasilitere slike generasjons-dialoger i flere lokalsamfunn. Tema for dialogene har vært: «Jeg ser deg.» – Det viser vår evne til å gjenkjenne og være vitne til hverandres høyeste potensial, og anerkjente hverandres menneskelige rett til å inngå i «menneskehetens familie», sier Anne-Lise.
UTDANNELSE FOR LIVET
– Min store visjon er å utvikle Novalis Ubuntu-senter til et «community college», fortsetter Anne-Lise. Det kan kanskje best oversettes med «samfunns-utdannelse». En utdannelse for alle. – Vi trenger opplæring på alle områder; lærerkurs og formidling av kunnskapen for de som arbeider med barna. Så er det syklasse for kvinner som vil lære søm, det er kunst, lærhåndverk, hagekurs, kompost og utplanting, lørdagsmarked, secondhand og «no money market». Slik er «Community exchange system» både praktisk og livsnært. I stedet for penger bruker vi talent, sier Anne-Lise.
NOT THE END!
– Jeg vet ikke om du hadde et brennglass da du var barn, spør Anne-Lise.
Jeg nikker.
– Hvis du holder brennglasset over noen blader, vil solstrålene samle seg og bli så sterke at bladene tar fyr. Det opplever jeg som et bilde. At vi må sørge for å samle oppmerksomheten som i et brennglass. Mange tenker at verden går under, at det ikke er noe vi kan gjøre eller bidra med. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Klarer vi å fokusere sterkt nok, kan vi tenne en ild for en ny utvikling. Vi har så mange flotte folk, så mye ressurser. Så klart vi kan lykkes i å omskape verden hvis det er det vi vil. Virkelig vil.
Vi lever i en intens tid, men ikke i endetiden. Det er litt som da det første Goetheanum brant ned. Men nå er det strukturene som brenner. De gamle, satte strukturene, de som ikke lenger er levende. For det essensielle trenger nye og bevegelige former, sier Anne-Lise.
På Wikipedia omtales «Ubuntu» som «et etisk, humanistisk livssyn» som legger vekt på fellesskap og menneskelig forbindelser. Ordet har sin opprinnelse i bantuspråket og viser til en tankegang i tråd med tradisjonell afrikansk livsfilosofi. «Ubuntu» kan uttrykke «godhet, medfølelse og vilje til å tilgi urett».
Artikkelen har stått i Mennesket 2022