AV WILL BROWNE
Temaet bærekraft er ofte definert etter tre områder: økonomisk, miljømessig og sosialt. I Camphill-landsbyene er disse tre knyttet til grunnleggende verdier som har vært gjeldende i over 50 år, og som hver dag blir forsøkt satt ut i livet i størst mulig grad.
Camphill-landsbyene i Norge bygger sitt verdigrunnlag på antroposofien, basert på Rudolf Steiners tenkning. Antroposofien er en vei til bevissthet om vår menneskelighet, om vår tilhørighet til en jordisk og samtidig en åndelig verden. Menneskets innerste vesen forstås i forhold til en større utviklingsprosess overordnet livets ytre forhold og begrensninger. Å anerkjenne at et hvert menneske alltid er i utvikling, er en hovedoppgave for arbeidet som gjøres i landsbyene, slik at alle får samme mulighet til å finne meningsfulle oppgaver og et innholdsrikt liv.
Bærekraftig utvikling skapes av mennesket og mennesker. Camphill setter søkelyset på mennesket og menneskelig utvikling.
ØKONOMISK BÆREKRAFT
I landsbyene er økonomien preget av solidaritet og samarbeid i motsetning til kapitalvekst og konkurranse. I stor grad er arbeid og lønn adskilt. Dette betyr i praksis at alt arbeid er verdsatt i like stor grad, og at motivasjonen knyttes til å fullføre et arbeid som dekker reelle behov. Det er mer enn nok meningsfulle oppgaver for alle, uansett evner og funksjonsnivå.
Det gir tilfredshet å se at man bidrar til en helhet som kommer andre til gode, samtidig som egne behov blir dekket av andre. Lønn til medarbeidere blir forvaltet i et økonomisk fellesskap slik at alle får dekket sine behov og eventuelle overskudd kan formidles til diverse formål.
I landsbyen er livsstilen slik at biler og andre større eiendeler er felles, noe som sparer både penger og miljø. Det legges vekt på rettferdig handel og etiske investeringer i forbindelse med for eksempel eget pensjonsfond. Begrepet sirkulærøkonomi kan opp-
leves i et minisamfunn hvor ressurser blir tatt vare på og brukt om igjen. I verkstedene er det verdiskapning gjennom håndarbeid og kunstnerisk forvandling av egne råvarer som ull og treverk. Produktene er unike og bærer preg av de som har laget dem i stedet for maskiner og masseproduksjon.
MILJØMESSIG BÆREKRAFT
Som noen av de første økologiske gårdene i Norge, har landbruket i alle landsbyene blitt drevet uten sprøytemidler eller kunstgjødsel fra første dag. At omsorg for både menneskene og naturen går hånd i hånd, har vært sett på som helt essensielt. Selve livsgrunnlaget for mennesket er avhengig av hvordan vi bevisst forvalter de naturlige ressursene. Ut ifra et antroposofisk synspunkt gjelder det å styrke, gjennom menneskelig aktivitet, en levende sammenheng mellom planter, dyr, vann, jord og skapende krefter i naturen.
Friskt, rent vann er forutsetningen for alt liv på jorden. Denne dyrebare ressursen er mangelvare i mange deler av verden. Klimaendringer viser seg i stor grad gjennom ekstreme tilstander av tørke og skogbranner på denne ene siden, og flom og skred på den andre.
Vi er avhengig av vann i nesten alt vi foretar oss av aktivitet og produksjon, fra matlaging og landbruk til klesvask. Alt for ofte bruker vi rent vann, og slipper ut vann som er forurenset og i mindre stand til å bære liv. Det er vannet som betaler prisen for vår daglige virksomhet. I landsbyene prøver vi å bevisstgjøre vannets verdi og ivareta dets kvalitet ved blant annet innovative, naturbaserte avløpsanlegg som har vært utviklet i samarbeid med forskningsinstanser og myndighetene gjennom flere tiår. Se side 48.
Et rikt lag av matjord inneholder ved riktig pleie enorme mengder mikroorganismer som fremmer vekst av grønnsaker, korn og gress med høyt næringsinnhold. I motsetning til konvensjonelt landbruk, som gjør at matjorden etter hvert blir avhengig av kunstige tilsetninger, så blir jorden på biodynamiske gårder mer og mer fruktbare for hvert år som går. Ved å lage kompost av matavfall, kugjødsel, planterester og spesielle preparater, blir det skapt en oppadgående spiral hvor ressursene ikke bare blir resirkulert, men foredlet. På denne måten bidrar man til å øke livsgrunnlaget for fremtiden.
I en Camphill-landsby blir mange mennesker involvert i såing, dyrking, luking, høsting og tilbereding av maten som spises hver dag. Når mange er bevisst på verdien av maten som dyrkes og føler seg forbundet med den gjennom egen innsats, blir det også mindre rester. Det som likevel er til overs, bearbeides i komposten. Alle bidrar gjennom denne aktiviteten til at spiralen fortsetter oppover og at matjorden blir enda bedre.
BÆREKRAFT I DET SOSIALE
I et samfunn er det flere faktorer som er avgjørende for at innbyggerne skal være i stand til å opprettholde de grunnleggende aspekter som gjelder for bærekraft.
Dette er blitt definert som de tre «T’er»; tillit, trygghet og tilhørighet. I stor grad handler dette om å kjenne at jeg som enkeltindivid får mine grunnbehov dekket, og at det jeg selv tenker og gjør, er viktig for helheten. Rettferdige lover og rammer er nødvendige som utgangspunkt, men det er først når menneskene selv kjenner ansvar og har en slags moralsk innstilling, at de virkelig kan bidra med å «bære lasset».
Individuelle evner og kreativitet er meget viktige ressurser som bør styrkes for at helheten kan berikes. I landsbyene blir det lagt mye vekt på et mangfoldig kulturliv som et slags «hevemiddel» for det sosiale livet.
Ved å gi nok plass i hverdager og høytider til feiringer og sammenkomster, hvor alle kan bidra og føle seg sett, legges et grunnlag for et felles løft, for en felles skaperprosess («felles-skaping»).
I Camphill-landsbyene bor det mennesker fra mange forskjellige land med forskjellig bakgrunn og forutsetninger. Ved at vi deler livet sammen, både i
arbeid og fritid, bygger vi relasjoner som går langt utover det å være tjenestemottaker eller tjenesteytere. Vi er i stor grad påvirket av hvordan den andre har det i livet sitt. Det å bry seg om enkeltmennesket, men også helheten blir da en naturlig konsekvens.
Skal fellesskapet utvikle seg i en positiv retning, er det avhengig av en ledelsesstruktur som ivaretar både et kollektivt og individuelt ansvar. Selvforvaltningsmodellen, der ledere blir valgt fra egne rekker, har vist seg å være avgjørende, for at solidaritet og individuelt engasjement styrkes, og at beslutninger blir tatt på vegne av helheten.
Teksten er hentet fra Årsmelding 2021 Camphill Landsbystiftelse i Norge www.camphill.no.
Den har også stått i Mennesket 2022.