AV DAG BLAKKISRUD
Jeg er så heldig å ha mange gode venner i Camphilllandsbyene. Av og til blir jeg invitert, og i vinter fikk jeg en hyggelig epost fra Corinna og Dag Balavoine på Vallersund Gård: Om jeg ville komme og undervise en uke i språkforming? Selvfølgelig ville jeg det!
Da tiden nærmet seg, var det fortsatt bare få vårtegn i Oslos gater, litt fuglekvitter og en anelse mindre snø, og på Gardermoen var det grått og trist da det lille flyet til Ørland lettet i tåke. Men over fjellet åpnet skylaget seg, og da vi fløy Orkdalen ned mot Trondheimsfjorden og ut mot Fosen, badet landskapet under oss i sol. Det glitret i de små vannene i skogen, og Trondheimsfjorden så ut som den var laget av gull.
Det lille flyet landet litt på skeive, for selv om det var sol, var det ikke vindstille! Det er det sjelden ute på det flate Ørlandet. Men når vi først er her, kan jeg skyte inn litt historie. På Ørlandet ligger den mektige gamle Østråtborgen, som for lenge siden huset adelsfolk som styrte over Trøndelag og hadde makt helt ned til Danmark. Den mest kjente var Fru Inger til Austrått, som Henrik Ibsen har skrevet et skuespill om. Så Ørlandet er et sentralt område i norsk historie!
VALLERSUND GÅRD
Et stykke lenger nord på Fosenhalvøya ligger Vallersund Gård, helt ut mot skipsleia. Det gamle handelsstedet var naturlig beskyttet mot stormene fra storhavet med Valderøya rett utenfor. I dag fremstår Vallersund Gård som en liten oase, omringet av skog og fjell, med staselige, vakre, historiske bygninger, særlig hovedhuset, men også de gjenoppbygde bryggene og de gamle stabburene. Det er lett å fantasere om det yrende livet som må ha vært her i gammel tid med båter og fiskere og oppkjøpere og selgere av alle slags varer. I LandsByLiv 50 skrev vi om da Hans Nielsen Hauge kom til Vallersund for mer enn 220 år siden.
Ved havna står fortsatt den gamle butikken, innredet slik butikker var for hundre år siden. Blåmalte hyller med all verdens ting og en stor ekspedisjonsdisk der kunder fortsatt kan handle varer på lørdager. I rommet henger også et foto av Valsøyfruen, som en gang eide Vallersund Gård. På bildet er hun på søndagstur med barna i robåt på fjorden.
FRAMSKOLEN
Så kom det nyere tider for handelsstedet. I 1981 overtok Camphill Landsbystiftelse Vallersund Gård fra familien Normann, og landsbylivet fikk utvikle seg i forskjellige faser. Som en del av Camphillvirksomheten ble FRAMskolen etablert i 2003 som et lærested og et tilbud for unge voksne med utviklingshemming, etter videregående skole. Elevene bor i det vakre hovedhuset på gården, og det sosiale livet som oppstår der, er en del av læringen, sammen med de ulike fagene, musikk og andre aktiviteter som hører med til en utdannelse. På FRAMskolen forbereder de unge voksne seg på livet som voksne i dagens samfunn, – noe som er krevende for de aller fleste, både med eller uten særskilte behov.
SPRÅKFORMING / TAL-GESTALTNING
I løpet av uken på Vallersund fikk vi tid til å gå dyp-ere inn i språkformingens muligheter, i en kombinasjon av øvelser og foredrag. Jeg studerte språkform-
ing med Trond Solstad på eurytmiskolen i Moss for mer enn 30 år siden, før jeg fikk komme til Sveits og ble elev ved høyskolen i Goetheanum i Dornach. Faget har sitt utgangspunkt i Rudolf Steiners tanker om et levende språk og ble utviklet i et tett samarbeid med Marie Steiner, som var skuespiller. På svensk heter språkforming «talgestaltning», et ord jeg liker bedre, for vi former jo egentlig ikke i språket, men gestalter det gjennom talen.
Stort sett lager alle levende vesener lyder: sauene breker og fuglene kvitrer, og de store hvalene kan visstnok rope så høyt at det kan høres av hvaler på den andre siden av jorda. Men mennesket må bruke sitt «jeg» for å uttrykke seg gjennom språket. Det gjør det gjennom å ta i bruk de høyere sansene, som ordsans, tankesans og jeg-sans. Rudolf Steiner mente at språklige ytringer er et selvstendig sanseområde som virker bakenfor hørsel og syn.
For å gjøre det litt enklere, kan vi si at språkforming betyr å trene «jeget» sitt gjennom å øve i språket. I tillegg kan vi trene på uttalen og diksjonen. Men vi kan også øve egen forståelse av andres meninger og hvordan skille mellom disse. Språkforming er til hjelp også når man skal utforme en rolle, for eksempel til et julespill eller andre spill som skal oppføres.
NYERE FORSKNING
De senere årene har jeg vært opptatt av å sammenligne det som Rudolf Steiner har sagt, med det som fremlegges av nyere nevropsykologisk forskning. Slik det ser ut for meg, snakker Steiner og dagens forskere om de samme tingene. Steiner sier at mye er så komplisert at det ikke går an å beskrive det med menneskelige ord. May-Britt Moser, som fikk nobelprisen for hjerneforsking, uttaler at det hun forsker på, er så komplisert at det ikke kan forklares, men kanskje et symfoniorkester kunne spille det? Uansett handler det om hva som foregår inne i hjernen vår. Steiner mener at «jeget» speiler seg i hjernens celle-strukturer, mens May-Britt Moser kaller cellestrukturene for «speilnevroner».
Ifølge Steiner er det som skjer i strupehodet når vi snakker eller synger, noe som er viktig for hele mennesket. Stemmen er noe helt personlig. Ingen har lik stemme.
LITT SPRÅKHISTORIE
Tenker vi over det, er det ganske rart at vi snakker så forskjellig. Hvorfor heter et tre nettopp «tre»? Mens det heter «baum» på tysk? Og «herbre» på fransk? Og hvorfor var noen språk dominerende for lenge siden, men er borte i dag? Og hvorfor endrer språket seg hele tiden?
Noe annet spennende er å høre hvordan kjente tekster høres ut på andre språk, for eksempel Johannesprologen fra Bibelen (Johannes 1:1-18), som på norsk begynner slik: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Det ble opprinnelig skrevet på gresk. (Se nederst til venstre.)
Det oppstår en ganske spesiell følelse når vi klarer å uttale disse ordene på det opprinnelige språket. Vi vet hva det betyr, ord for ord, men forstår vi hva som opprinnelig er ment?
LYDER BLIR TIL ORD
Alle språk er bygget opp av lyder: vokaler og konsonanter. Grovt sett kan vi si at det finnes 12 konsonanter og 7 vokaler. Disse utgjør utrolig mange mulige sammensetninger, betoninger og annet som gjør de mange verdens språk mulige. Jeg snakket med en dame fra Kina som sa at A på kinesisk har 9 ulike betoninger, som hver for seg betyr forskjellige ting! Slik er det ikke på norsk unntagen med noen få ord, for eksempel ‘bønner’ og ‘bønder’ – som skrives ulikt og uttales ulikt, men som for mange utlendinger høres helt likt ut.
Det er vanlig å tenke seg at lydene (bokstavene) ikke betyr noe i seg selv, at de først får mening når de settes sammen til ord. Men for oss som driver med språkforming og eurytmi, oppleves det annerledes. Hver lyd har en betydning for seg og kan uttrykke mange ting. Ta A som eksempel: Ah sier vi gjerne hvis vi får en overraskelse. Ahhhhhh – hvis vi ser noe fint eller vakkert, som for eksempel fargespillet i en solnedgang. Eller Aaaaa hvis noe ikke gikk så bra. Å uttale A gir en følelse av å åpne seg mot verden. Ansiktet åpner opp, og sansenes anelser blir synlige. I eurytmien sier vi at A har en Venus-kvalitet. Det kan også tolkes som noe kvinnelig eller mottagende.
SPRÅKETS MUSIKK
Vokaler som a – e – i – å – o er for eksempel lette å synge, derfor kalles personer som synger ofte vokalister. Noen ganger synger også n og ng og m, de er konsonanter som kan klinge. Det vanlige språket som vi snakker, har også en melodi, og melodien endrer seg med dialektene der vi bor. Setningsmelodien i Trøndelag er for eksempel helt annerledes enn i Nordland, selv om det ikke er så langt unna.
MÅ LÆRE DETTE DIKTET
Musikken i språket kan komme frem i gode dikt. Dem er det heldigvis mange av, men jeg har et yndlingsdikt som jeg lærte meg til Margit Engels 70-årsdag for mange år siden, for jeg synes det passet så godt til Camphill og det arbeidet som gjøres i landsbyene. Diktet er skrevet av Jens Bjørneboe og heter «De seirende». Alle som har gjort språkforming med meg opp igjennom årene, har måtte lære seg dette diktet.
DE SEIRENDE
Deres er hemmeligheten:
Å gi.
Gyllen gir jorden dem hveten
tilbake, fordi:
Allting skal gis dem mer enn de gav
– skummet fra bølgen blir rav
og gir seg tilbake til den-,
alt gis igjen, rose og venn.
Disse som gir,
eier
mer enn de har.
Og tingene blir
fler enn de var.
Dette er seier!
Jens Bjørneboe (1920-1976)
Artikkelen har stått i Mennesket 2024.