AV ARNE ØGAARD
I de siste syv årene av sitt liv satte Rudolf Steiner i gang en rekke tiltak som kunne ført til en radikal endring av samfunnsutviklingen. Han ga inspirasjon til virksomheter som har fortsatt å utvikle seg, men ikke i det omfanget han hadde håpet. Mest kjent i dag er det biologisk-dynamiske landbruket og steinerpedagogikken. Det eksisterer i dag mer enn 1000 steinerskoler, og de spredd over alle kontinenter.
Rudolf Steiner ble født i 1861 i byen Kraljevec i det tidligere keiserdømme Østerrike, nå Kroatia. Etter studiene ved Wiens tekniske høyskole fikk han i oppdrag å redigere Goethes naturvitenskaplige skrifter. Han utga flere erkjennelsesteoretiske bøker, og Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente fra perioden han bodde i Weimar. I 1897 flyttet han til Berlin og ble redaktør i Magazin für litteratur, og to år senere ble han også lærer ved Berliner Arbeiterbildungsschule. Her ble han godt kjent med arbeidernes arbeidsforhold og levekår, noe som kom til å bety mye for hans senere sosiale engasjement. Rundt århundreskiftet var Rudolf Steiner sentral i Berlins kulturliv, og det kom som et sjokk på mange av hans radikale venner da han i 1902 ble generalsekretær i den tyske seksjonen av Teosofisk samfunn.
UTVIDET VIRKELIGHETSFORSTÅELSE
Helt fra barndommen hadde Rudolf Steiner hatt oversanselige erfaringer, og han fikk hjelp ved 18-21 års alder til å utvikle sine evner til klar innsikt i virkelighetens ikkematerielle dimensjon, blant annet gjennom en urtesamler. Denne kunnskapen han på denne måten hadde tilegnet seg, ble avfeid av hans kulturradikale venner, men blant teosofene fant han gehør. Han startet en omfattende foredragsvirksomhet, reiste rundt i det meste av Europa og var flere ganger i Kristiania. Han utga flere bøker og spesielt Vitenskapen om det skjulte (1910) ga en omfattende fremstilling av en utvidet virkelighetsforståelse.
Rudolf Steiner ønsket å kombinere sine fremstillinger med kunstnerisk virksomhet, han skrev fire mysteriedramaer og introduserte bevegelseskunsten eurytmi. Ikke alle teosofer hadde like stor forståelse for dette, og Rudolf Steiner avviste teosofleder Annie Besants proklamasjon av den unge indiske gutten Krishnamurti som en kommende Kristus og verdenslærer. Dette og andre stridsspørsmål førte til at han ble ekskludert fra Teosofisk Samfunn i 1913, samtidig som Rudolf Steiner sammen med mange av medlemmene konstituerte Antroposofisk Selskap senhøstes 1912. Her fortsatte Rudolf Steiner sin foredragsvirksomhet. I Dornach i Sveits, like ved Basel, nedla han grunnsteinen til bygget Goetheanum. Hit strømmet etter hvert frivillige bygningshjelpere fra hele Europa, mens Den første verdenskrig raste, ikke langt unna.
KRIGEN SOM VEKKER
Krigen ble en vekker for Rudolf Steiner som innså at han måtte engasjere seg sterkere i samfunnsutviklingen. Han så to grunner til krigsutbruddet. Den ene var at menneskene ikke tenkte tilstrekkelig klart og ikke var bevisst hvilke impulser som virket i deres indre. Den andre var selve samfunnssystemet hvor ulike sektorer var blandet sammen på en uoversiktlig måte. Rudolf Steiner påpekte at åndslivet, rettslivet og næringslivet var tre helt ulike sektorer som hver krever sin type organisering. I åndslivet, ja overalt hvor det kreves fantasi og nytenkning, må det være full frihet. I rettslivet må det være likhet. Det vil si at alle samfunnsborgere har like rettigheter og det må være likhet for loven. Mens næringslivet må bygge på brorskap slik at en kan få en fornuftig fordeling av varer og tjenester. Dette siste kan bare skje gjennom samarbeid mellom forbrukere, produsenter og omsetningsledd. På denne måten plasserte Rudolf Steiner idealene og parolene fra den franske revolusjon på de ulike områdene hvor de ville gi fruktbare virkninger.
Rudolf Steiner tok allerede i 1917 kontakt med de ledende både i Tyskland og Østerrike og hevdet at tyskerne kunne komme seg ut av krigen hvis de stilte med tre forhandlingsdelegasjoner, en for åndslivet, en for rettslivet og en for næringslivet. Hans ideer vakte interesse i ledende kretser, men ikke hos tilstrekkelig mange til å få gjennomslag. Først etter krigen da han i 1919 beskrev sine ideer i boka Kjernepunktene i det sosiale spørsmål, møtte han betydelig interesse, og boka ble på kort tid solgt i 80 000 eksemplarer. Dessverre var det helt andre ideer som kom til å prege Tysklands utvikling i de neste ti årene.
HVA ER ANTROPOSOFI?
Antroposofi betyr kunnskap om det å være menneske. I dag er spørsmålet ytterligere aktualisert ved at vi står overfor trusselen om global oppvarming og andre miljøødeleggelser. Vi må spørre oss om hvilke menneskesyn og verdisyn som har frembragt denne utviklingen. Et viktig spørsmål er også hvordan vi som individer kan bli dyktigere til å samarbeide for å løse problemene. Rudolf Steiner anerkjente fullt ut naturvitenskapen, men han påpekte at en forståelse av det genuint menneskelige lå utenfor dennes arbeidsfelt. Sett ut fra en naturvitenskapelig vinkel er det en tilfeldighet at vi er blitt til, og det er ingen spesiell mening med at vi er her på jorden, og alt tar slutt når kroppen forfaller og vi dør. Ut fra antroposofien er det ingen tilfeldighet at vi er her, livet vårt har en dypere mening, og alt vi gjør har en konsekvens for det i oss som går videre etter kroppens død. Vi har levd tidligere og kommer til å fødes igjen. Sett ut fra et slikt perspektiv får livet et større alvor, og antroposofien kan hjelpe oss til måter og leve på, og en samfunnsstruktur som ikke belaster miljøet.
I antroposofien får vi ikke bare mer kunnskap om det å være menneske, men også om de kreftene som virker i det skjulte og som enten kan være våre hjelpere eller som i verste fall kan motvirke både vår egen og jordens utvikling. Et slikt utvidet perspektiv kan hjelpe oss til å finne den røde tråden i vårt eget liv. Antroposofien gir ingen enkle løsninger. Den er ingen tro, men utfordrer til å undersøke. Rudolf Steiners bøker og foredrag er forsøk på å beskrive det ubeskrivelige. Det kan han bare gjøre ved å beskrive fenomenene på mange ulike og ofte motsetningsfylte måter. Steiner krevde at vi anstrenger oss og er i stand til å tenke klart og logisk, samtidig som vi fornemmer og kan gripe an det som kommer oss i møte fra fremtiden. Dette utvikler både våkenhet og bevegelighet i tenkningen. Det innebærer også en revolusjonerende endring i vår virkelighetsoppfatning som igjen kan bidra til å endre samfunnsutviklingen.
LITTERATUR:
Kaj Skagen: Gralssøkeren – Rudolf Steiners idémessige utvikling 1895-1902 (Vidarforlaget 2018)
Kaj Skagen: Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861-1902 (Vidarforlaget 2015)
Gary Lachman: Rudolf Steiner. Liv og tanker (Flux 2009)
Rudolf Steiner: Min livsvei (Antropos 1999)
Sophus Clausen: Om Rudolf Steiners biografi.
Arne Øgaard er steinerskolelærer, skribent, forfatter og redaktør for bladet Pengevirke.
Artikkelen har stått i Mennesket 2019