AV ANETTE K BENDER
En av rytmens kvaliteter er å skape struktur i motsetning til å være prisgitt kaos. Rytmen gir gjenkjennbare hendelser, en viss forutsigbarhet av tiden fremover, skaper trygghet og ordner tilværelsen ved å skape faste holdepunkter.
Alle tidligere kjente kulturer har hatt en forestilling om og erkjennelse av en rytmisk verdensorden. Rytmen var ofte sentrum i disse kulturene. Også den betydningen som astrologien hadde, viser at mennesket veldig tidlig visste om planetenes rytmer. Tempel og kultiske plasser var også observatorier. Her ble jordiske fenomener som flo og fjære, fugletrekk, vind og vær observert systematisk for å kunne erkjenne underliggende lovmessigheter og bruke de i dagliglivet. Oftest var det prestene som forvaltet kalenderen og varslet om viktige terminer. Kalenderen og kunnskap om naturrytmene ga dem makt og mulighet til å påvirke samfunnets hverdag, skriver Frank Meyer i Info-3 juli 2005
Allerede i sumerisk kultur ca. 4000 år før vår tidsregning ble dagen delt inn i 12 timer. Egne kalendere ble utviklet i de tidlige kulturene som Egypt, Hellas, Kina, Maya-sivilisasjonen, jødedommen, islam og Romerriket. Solen ble feiret ved markante ytterpunkter som solverv og vårog høstjevndøgn hos babyloniere, assyrere, egyptere, germaner, slavere og kelter. I Salmene 104 står det: «Du har skapt månen for å dele året deretter.» Å dele tiden inn i rytmer og benevne disse har etter hvert ført til differensiering i årsrytmene (cirkannual), månedsrytmene (cirkalunar), døgnrytmene (cirkadian), og kan følges ned til enda mindre frekvenser (ultradian) på nivå som millisekunder.
BIOLOGISKE RYTMER
Erkjennelsen av biologiske rytmer begynte å utvikle seg i Europa da Gallileo Gallilei cirka år 1600 regulerte sin klokkes pendel etter hjerterytmen/pulsslag. I 1797 skrev Goethes lege Christoph W Hufeland om sammenhengen mellom døgnrelaterte rytmer og menneskets helse, og i 1814 presenterte legen Julien-Joseph Virey i Paris sin doktoravhandling om viktigheten av medisinsk kronobiologi og forskning i biologiske rytmer i helse og sykdom. Han kalte mennesket «en levende klokke», men tiden var ennå ikke moden for å ta i bruk disse erkjennelsene. 1845 registrerte legen John Davy at kroppstemperaturen varierer i en 24-timers rytme, uten at dette fikk videre oppmerksomhet.
Den tyske legen Jürgen W. L. Aschoff begynte i 1950 å interesse seg for biologiske døgnrytmer og videreutviklet kronobiologisk forskning i kontakt med andre vitenskapsfolk. Max-Planck-instituttet i Andechs/Tyskland ble til et mekka for kronobiologi i Europa, og etter hvert ble det bekreftet at biologiske rytmer er medfødt (endogen), altså uavhengig, om enn påvirkbar, av ytre (exogene) faktorer. På 70-tallet ble setet til den «indre klokken» (Zeitgeber) oppdaget i nucleus suprachiasmaticus, som ligger i hypothalamus, rett over krysningen av synsnervene. Første verdenskongress for kronobiologi ble organisert i Sapporo Japan 2003, og i 2017 fikk Jeffrey C. Hall, Michael Roshbash og Michael W. Young Nobelprisen for isoleringen av et «period-gen».
DET RYTMISKE SYSTEM
Samtidig som Aschoff sammen med biologene Colin Pittendrigh og Erwin Bünning løftet kronobiologiforskningen til vitenskapelige høyder, arbeidet fysiologen og antroposofen Gunther Hildebrandt med den vitenskapelige bakgrunnen for balneologi (badeterapi) og terapeutisk fysiologi. 1959 skrev han sin doktoravhandling «Die rhytmische Funktionsordnung von Puls und Atmung», hvor han påviste en rytmisk sammenheng av puls:åndedrett til å være 4:1, under optimale forhold i hvile eller dyp søvn. Avvik fra denne rytmen er vanlig på dagtid og avhengig av aktivitet eller ytre påvirkning, men evnen å regulere organismen tilbake til 4:1-rytmen om natten er både helbredende og kan brukes diagnostisk.
Rudolf Steiner sier i Erdenwissen und Himmelserkenntnis: «Når prosessen som utspiller seg mellom puls og åndedrett er i orden, så er det nedre menneske i en riktig forbindelse med det øvre menneske, og da må egentlig mennesket – når det ikke er rammet av ytre skader – være friskt.»
Steiner omtalte fenomenet «rytme» i mange foredrag og gir en grunnleggende forståelse av menneskeorganismen; «det rytmiske system» er en formidler mellom «nerve-sansesystemet» og «stoffskifte-bevegelsessystemet». Han viser også hvordan det rytmiske systemet utvikler seg gjennom livsløpet, og hvordan denne utviklingen kan bli påvirket i positiv og negativ retning.
STEINERPEDAGOGIKK
Steinerpedagogikken bygger blant annet på rytmeforståelsen. Etableringen av slike grunnleggende rytmer i overenstemmelse med både den ytre og den indre verden, kan virke helsefremmende – også inn i fremtiden for eleven. Dette skjer gjennom vesensleddenes utvikling i syvårsperioder; årsrytmen som markeres ved årstidsfester; periodeundervisningen i 4-ukers intervaller; ukesrytme og døgnrytme i overenstemmelse med svingningen av fysiske, intellektuelle og mentale behov.
Wolfgang Schad skriver i Die Zeitordnung im Menschen und ihre pädagogische Bedeutung: «Betrakter vi så … det lille barnet, kan vi se at det beviselig … lengter etter rytmer. … Det lengter nemlig etter rytme i så stor grad fordi dens egne organsystemer fortsatt er svært labile mens de er under utvikling. Åndedrett og hjerteslag, fordøyelsesprosesser, søvn, våkenhet osv. er i begynnelsen såpass uregelmessig at slike tilstander i fremskreden alder ville være betenkelig, ja sykdomsfremkallende eller farlig. Derfor lengter barnet etter rytmer i sin omgivelse, for å kunne utvikle sin egen evne til rytme, og stabilisere den gradvis.
… Det lille barnet trenger – mer enn en voksen – en viss regelmessighet i dagliglivet. Et rytmisk forløp av daglige tilbakevendende hendelser gir barnet et reisverk som det kan orientere seg etter.
… Rytmisk gjentagelse styrker følelsen og gir viljen kraft; dette er en gammel pedagogisk lov.»
TERAPEUTISK RYTME
G. Hildebrandt er opptatt av hvordan forståelsen og re-etablering av rytmer kan anvendes terapeutisk, og han har bidratt og inspirert til videre forskning av salutogenetisk (helseskapende) tilnærming. Han fremhever imidlertid at «… legers fremtidige oppgave ikke består i å reparere eller skifte ut biologiske klokker, men å trekke tidsorganismens spontane ordningsskapende ytelse inn i den diagnostiske vurderingen, stimulere den terapeutisk, og forankre den i en sunnere omverden».
Professor med. M Moser skriver i 2005: «Blir en rytme forstyrret, forstyrres som følge av det flere rytmer, lik en forstyrrelse i et organsystem påvirker andre organsystemer. På den andre side vil en stimulering av en rytme også stimulere andre, som for eksempel når døgnforløpet struktureres med pauser.» Moser viser blant annet til at vårt mikrobiom, våre tarmbakterier, har cirkadianrytme, som også påvirkes av ernæringsog søvnrytmen. Mye av ubehaget med jetlag skyldes derfor en «kjemisk protest» av tarmbakteriene.
Heldigvis har vi evne til å kompensere for og regulere forstyrrelser i en viss grad. Når organismen blir belastet, kan den starte egne rytmisk-periodiske prosesser som kalles reaktive perioder. Disse ligger mellom de spontane rytmene, og hjelper organismen å skape en ny funksjonsbalanse, og forsvinner igjen når funksjonslikevekten er gjenopprettet. Imidlertid kan «reaktive perioder» i seg selv bli et helseproblem, når belastningen er vedvarende eller såpass overveldende at det ikke lykkes å gjenopprette (en ny) likevekt. Her kan kronoterapi bidra, ved bevisst å synkronisere den indre med den ytre verden gjennom selvregulering.
LA SEG SYNKRONISERE
Moser med flere fant også ut at større variabilitet av rytmen tyder på bedre helse, og omvendt at en mer rigid rytme er tegn på mer alvorlig sykdom. Et interessant funn i denne sammenheng er hva rytmen av puls:pust kan fortelle om helsetilstanden, og hvordan den kan påvirkes.
Rytmen lar seg synkronisere blant annet ved å benytte språkterapi, eurytmiterapi, meditasjon, og ganske umiddelbart ved å resitere dikt som er skrevet i heksameter versemål (prøv selv!). Homers «Odysseen» er for eksempel skrevet som heksameter, og tidligere kulturuttrykk brukte språk, dans og musikk ofte i rytmer som stammer fra menneskets indre. Allerede i gregoriansk sang ble begge notasjoner, longa og brevis, utledet fra åndedrett og hjerteslag i forholdet 4:1. Slik ble kirkemusikk og gresk tragedie en kollektiv terapi, der de tilstedeværende fikk oppleve rytmens kraftgivende og helbredende virkning.
MÅ SELV SKAPE RYTMER
Vår moderne verden har i stor grad utviklet seg bort fra naturlige rytmer, og for de færreste er det aktuelt å la livet begrenses av disse. I 1908 skriver Rudolf Steiner: «Nettopp gjennom ikke-overensstemmelsen av rytmene har mennesket ervervet uavhengighet og frihet, ellers ville en fri utvikling i menneskets historie ikke vært mulig.» Det innebærer at mennesket helt bevisst må arbeide med å komme i kontakt med den helsebringende rytmen, og Steiner gir mange henvisninger til hvordan dette kan gjøres blant annet gjennom morgenmeditasjon, tilbakeblikk om kvelden, biøvelsene, bevisstgjøring av ukedagene, kalenderen «Sjelens liv i årsløpet».
RYTME ERSTATTER KRAFT
Rytmeforstyrrelser er mange, mest kjent og kanskje mest alvorlig er søvnforstyrrelser. Mange mennesker lider av søvnmangel, noe som kan ha store konsekvenser for helse og livslengde, og for samfunnsøkonomien. Nevropsykiater Matthew Walker skriver lettforståelig og informativt om søvn og hvordan søvnforstyrrelse kan behandles. Første bud til dagens digitale sivilisasjon er å slå av skjermen i god tid, fordi skjermens blålys hindrer dannelsen av søvnhormonet melatonin.
Døgn- og søvnrytmen forandrer seg gjennom livet, fra barnets lerke-mønster, kvitrende oppe grytidlig, til ungdommens ugle-tilværelse som ikke finner søvnen, men må på skolen «midt på natten» i et tidsmønster som er tilpasset «lerkene». Ideelt sett skulle våre aktiviteter ligge nært opp til følgende fremstilling av døgnrytmen (se illustrasjonen) – selvfølgelig ved å ta i betraktning at noen mennesker kan ha betraktelige avvik, avhengig av om de tilhører «ugle»- eller «lerke»-typen.
Vi kan få en huske til å svinge høyt med en liten anstrengelse, bare vi finner rytmen og svinger sammen med den. Rudolf Steiner minner oss i den forbindelse på «en allmenn verdensregel: Rytme erstatter kraft!»
Anette K Bender er spesialist i allmennmedisin og antroposofisk lege. Artikkelen har stått i Mennesket 2020.