Social Distance utekafé på Solborg. Ifølge koronavirustiltakene var det ikke lov å blande folk, men vi kunne møtes når vi holdt avstand. Hvert hus sitt bord.
Av Nina Maria Brun
I og utenfor institusjoner og isolat over hele verden. Hva gjør man? Og hvordan reagerer man på at plutselig over natten stenger hele verden ned? Den Store Verdens – lock – down? Her på Solborg stengte vi fort: Vi fikk ikke besøke nabohusene selv innenfor husenes fire vegger. Ingen konsert eller aktiviteter i Olavsalen. Men visst har vi vært sammen. Vi har eurytmisert hver dag kl. 13.00.
En gang, i begynnelsen av april, da sto vi sto ute og eurytmiserte, da, plutselig som ut av det blå, kom en tett snøvegg fra vest, midt iblant oss, og for videre østover mot Bjørneboe hus! Det var en stor opplevelse for oss! Et stort naturens under her hjemme! Å få oppleve det helt store i de nære ting rett utenfor stuedøren. For oss her på Solborg kom vi hverandre mentalt nærmere, alt ble roligere rundt oss! Mindre stress, mer ro!
Vi sto og står fremdeles last og brast med hverandre! Men urettferdig ville det dog være, om, la oss si i oktober, hvis vi her på Solborg fremdeles ikke kan ha venner og slektninger innendørs, mens andre drar skruppelløst til Skopelos! For det sliter også på, at vi selv her, trygt innenfor Solborgs grenser ikke kan være under samme tak, for eksempel på en konsert, et verksted, annet enn med dem vi bor sammen med!
I vår familie har 60-årsdager, brylluper, konfirmasjoner bare gått føyka, så det er blandede følelser av glede, jubel, fred, fryd, smerte, frustrasjon og sorg som har preget disse strenge Korona-pandemitider i og utenfor Solborg, Norge og Europa! Hvordan kan vi vite forskjellen på hvor vi kan lette på tøylene, og når vi atter må stramme inn? Frykte for tilbakefall og oppblomstring?
Så et helsebringende takkens ord, salutogenese, til alle dem som har stått på hele tiden, blant annet på apoteker og sykehus og i matvarebutikker! Alle de store heltene som har berget liv, enten det nå er i Hønefoss, Morialeiren i Hellas – der hellenere daglig mottar blødende og døende mennesker og foreldreløse barn fra Syria inn i Morialeiren, samt alle arenaer over hele Europa og verden!
Guds herlighet og takk for deres Mikaelsmot og blodslit! Og gratulerer!
Nina Marie Brun bor på Solborg og er med i redaksjonen av Solborgavisen og skriver i LandsByLiv. Artikkelen stod i Mennesket 2020.
FUGLEKASSER PÅ SOLBORG
Av Anuj Kumar
Koronavirustiltakene lot oss ikke organisere fellesaktiviteter i påsketiden. Men medarbeider Piet kom på denne idéen å gi alle husene materialer for å lage fuglekasser. Slik kunne landsbyboere og medarbeidere gjøre noe sammen. Alle husene på Solborg mottok fuglekassematerialene før påske. En ettermiddag i den stille uken samlet hele Moe hus seg for å bygge fuglekasse. Etterpå malte vi kassen, og Jake fra byggegruppen hjalp oss med å henge den opp i et tre bak huset.
Da kassen var hengt opp, kom først en dompap og så en kjøttmeis for å sjekke om den passet. Men ingen av dem tenkte å leie den for sin familie! Etter noen dager kom en linerle og tok fuglekassen i bruk for å bygge rede.
Dette var en veldig fin idé. Det var fint å se at fugler aksepterer noe som er laget av mennesker med kjærlighet. Det hjalp også beboerne i Moe hus å gjøre et felles meningsfylt arbeid i den vanskelige tiden med koronaviruset.
Anuj Kumar bor på Solborg og er med i redaksjonen av Solborgavisen og skriver i LandsByLiv. Artikkelen har stått i Mennesket 2020.