Av Rigmor Skålholt og Sissel Jenseth, Mennesket 2024
I slutten av april hadde vi gleden av å møte fotograf og regissør til dokumentarfilmen «Ola – en helt van-lig uvanlig fyr». Både Ola Henningsen og filmen har det siste halvannet året fått mye omtale og ros, og vi ønsket å formidle en dypfølt takk til Ragnhild Nøst Bergem som har arbeidet med filmen i over ni år.
Av Josefin Winther, Mennesket 2024
Høyere utdanning er en bemerkelsesverdig dimensjon av vårt samfunn. I barndom og ungdomstid er livene våre i stor grad formet rundt den tiden vi tilbringer i barnehage og skole, og her er både innhold og form tydelig definert — av noen andre enn oss selv. Når denne fasen avsluttes, venter en veldig annerledes tilværelse for den unge voksne. Nå står vi fritt til selv å kjenne etter: Hva vil jeg?
Av Malle Vogelsang, Mennesket 2024
I Camphill-landsbyene i Norge er selvbestemmelse, ansvar for seg selv og mestring hjørnesteiner i arbeidet med å skape et miljø der enkeltpersoner kan utvikle seg og blomstre.
Fra ÅRSMELDING 2023, Camphill Landsbystiftelse i Norge
– Hjelp til funksjonshemmede må være hjelp til å ta egne beslutninger, og ikke hjelp som tar beslutninger for dem, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Av Berit Frøseth, Mennesket 2024
5. september 2024 er det 250 år siden Caspar David Friedrich ble født i Greifswald i det som den gang var svenske Pommern. Friedrich regnes som en av romantikkens mest kjente landskapsmalere, og han er feiret med flere utstillinger i år.
Av Liv Skappel Gran, Mennesket 2024
«Eventyret er en sann sjeleskatt. Hva de skjenker ånden, forblir bevart enn ut over døden, og vil i senere jordliv bringe frukter. De lar oss dunkelt ane det sanne, og fra anelsen skaper våre sjeler erkjennelse, som vi slik trenger til i livet.»
Av Brit Østerud, Mennesket 2024
I 1865 bodde Henrik Ibsen i Roma. Han skuffet over Norges unnfallenhet i den dansk-tyske krigen i 1864. Hans harme gjør at han skriver på et langt, fortellende dikt; episke Brand, men han finner ikke helt form og innhold. En dag i 1865 besøker han Peterskirken, og under Michelangelos storslåtte kuppel forstår han plutselig hvordan stykket skal fortelles. Dette er Ibsens skandinaviske gjennombrudd.
Av Gunnar Ihlen, Mennesket 2024
I verdenslitteraturen finnes visse nøkkelverk som er inspirert av menneskets grunnleggende forhold til en høyere, oversanselig virkelighet. Det handler om behovet for å forstå våre røtter i tilværelsens dypere urgrunn. Litteratur og kunst kan vekke en gjenkjennelse av alt som er forbundet med slike sider ved tilværelsen.
Av Arne Ødgaard, Mennesket 2024
Vitenskapen om det skjulte regnes som en av fire grunnbøker i Rudolf Steines livsverk. De som ikke leser tysk, har lenge vært henvist til Johannes Hohlenbergs danske utgave. Den har et ganske tungt tilgjengelig språk, og det er derfor gledelig at vi nå har fått en ny norsk oversettelse.
Av Arne Øgaard, Mennesket 2024
Rudolf Steiner valgte å kalle sitt arbeid for åndsvitenskap. Det provoserte samtidens forskere, og det provoserer minst like mye i dag. Steiners arbeidsmetode befant seg langt bortenfor det som var akseptert i samtlige grener av tradisjonell vitenskap
Av Dag Blakkisrud, Mennesket 2024
Jeg er så heldig å ha mange gode venner i Camphilllandsbyene. Av og til blir jeg invitert, og i vinter fikk jeg en hyggelig epost fra Corinna og Dag Balavoine på Vallersund Gård: Om jeg ville komme og undervise en uke i språkforming? Selvfølgelig ville jeg det!
Av Reinhart Gatzsche, Mennesket 2024
Mennesket er et talende, et skapende vesen. De legemsdannende kreftene brukes ikke helt opp til en spesialisert kroppsutforming som hos dyrene, men et overskudd av formkrefter forblir ubrukt. Mennesket har en uavsluttet, ikke ferdig, uspesialisert gestalt. Dermed oppstår muligheten til skapende å forme seg selv i sin biografi.
Av Eric Brinkhof, Mennesket 2024
De fleste av oss kjenner biene fra vi ser dem i hagen når de besøker en vakker blomst (eller var det en veps? Ah, samme det), eller fra da de fikk et bistikk (Au! – eller var det et vepsestikk?), eller når vi spiser en brødskive med søt honning (mmm, ja det er vi enige om, det er biene som har laget den, selv om de fleste birøktere skriver på etiketten «produsert av Ola Normann»).
Av Sissel Jenseth, Mennesket 2024
Diktet «Den fremmede» dukket opp under arbeidet med boken «I sporene til Hans Nielsen Hauge». Da Hauge i en alder av 25 år mottok åndsåpenbaringen ute på jordet, oppstår ett åndslys som han i løpet av åtte hektiske år vandrer land og strand rundt og formidler til dem som tar imot ham. Som en oppvigler vekker han folket til dåd, og de blir straks virksomme! Det er det mest underlige i fortellingen om Hauge, at menneskene straks reiser seg og blir med!
Av Kristine Høiland, Mennesket 2024
Legenden om kong Arthur og ridderne av det runde bord har blitt fortalt med mange forståelsesbriller siden den oppsto en gang på 400-tallet. Det er en spennende fortelling om alt som skjer i forbindelse med det magiske runde bord som kong Arthur fikk i medgift for dronning Gunniver.