Josefin Winther, Mennesket 2020
Barn trenger ikke informasjon om klimaspørsmålet, de trenger en barndom som kan ruste dem til å ta ansvar som voksne. I disse dager raser en debatt som utgir seg for å handle om vårt forhold til moder jord. I realiteten er det en krig om å posisjonere seg best mulig i forhold til moralske standarder. Så langt har dette tatt form som en slags «tidlig innsats».
Josefin Winther, Mennesket 2020
Mennesket er guddommelig og har sin plass i en guddommelig sammenheng. For mange kan økofilosofi og et rent klimaengasjement virke kjærkomment sekulært og håpefullt. Men å tro at dette alene kan reformere vår verden, uten blikk for egen åndelighet, vil gi et stort tap tross kortsiktige miljømessige seire.
Bokomtale Trude Malthe Thomassen, Mennesket 2020
Steinerskolen skiller seg fra den offentlige ved å ha en rekke kunstneriske fag. Men vesentlig for undervisningen er at den skal ha en kunstnerisk form. Av læreren kreves ærbødighet, innlevelse og evne til pedagogisk omsetting av egen erkjennelse. Hjelpen læreren har til rådighet, er de impulser Rudolf Steiner har formidlet av menneskekunnskap i bøker og foredrag.
Magne Skrede, Mennsket 2020
Om vi fordyper oss i musikkhistorien, vil vi finne verdifulle perspektiver. I det gamle Kina beveget all musikk seg i 5-toneskala. I India hadde man et mangfold av. I klassikkens Grekenland fortelles det at Pythagoras kunne høre sfærenes harmoni. De greske tankene grep Boethius (480-524) som fikk enormt stor og langvarig betydning i musikkhistorien.
Anette K Bender, Mennesket 2020
En av rytmens kvaliteter er å skape struktur i motsetning til å være prisgitt kaos. Rytmen gir gjenkjennbare hendelser, en viss forutsigbarhet av tiden fremover, skaper trygghet og ordner tilværelsen ved å skape faste holdepunkter. Rudolf Steiner minner oss også på en allmenn verdensregle: Rytme erstatter kraft!
Gunnar Ihlen, Mennesket 2020
Tallene taler sitt tydelige språk, blir det sagt. Men er tallene egentlig alltid uttrykk for en slik objektiv bedømmelse? Tallenes abstrakte karakter rendyrkes. Men kan tallene bære i seg et språk for livshemmeligheter? Denne artikkelen tar for seg noen utvalgte assosiasjoner til tallrekken fra 1 til 12.
Dag Blakkisrud i samtale med Espen Tharaldsen
Arkitekt Espen Tharaldsen er aktuell på Litteraturhuset i Oslo 23. september. Han vil snakke om det organiske, det levende. Hvordan bygninger og miljøer skaper noe av forutsetningene for hvem vi blir. Steinerskolen i Stavanger er et ikonisk og prisbelønt verk. I flere år har han arbeidet på et skoleprosjekt i Kina.
Elizabeth Wirsching
Jens Bjørneboe var forbundet med antroposofien og Rudolf Steiner gjennom hele sitt liv, men tok etter hvert avstand fra den mer «organiserte» antroposofi. Mye er skrevet om ham, også biografier. Her i «Mennesket» lar vi ham komme til orde selv, med noen utdrag som viser hans levende opplevelse av det spirituelle.
Sissel Jenseth, Mennesket 2020
Finske Helene Schjerfbeck er spesielt kjent for sine selvportretter. Det første malte hun 22 år gammel. I 50-årene beveger hun seg mer i retning av en abstrakt form, som i Självporträtt med svart fond fra 1915. Mest berømt er serien fra 1939 til 1945. Det er portretter ingen kvinne tidligere har malt av seg selv.
Åse Katrine Johnsen, Mennesket 2020
«Presencing» er et nøkkelbegrep i Teori U, og begrepet innbefatter ordene tilstedeværelse og sansning. Metoden er utviklet som et instrument for å samstemme våre dypeste ønsker og beste intensjoner med våre handlinger. Utgangspunktet «downloading» beskrives som å være fastlåst i gamle mønstre. Teori U handler om endring og utvikling. U-prosessen kan gjøres av enkeltindivider så vel som større eller mindre grupper.
Social Distance utekafé på Solborg. Ifølge tiltakene var det ikke lov å blande folk, men vi kunne møtes når vi holdt avstand. Hvert hus sitt bord, skriver Nina Marie Brun.
Koronavirustiltakene lot oss ikke organisere fellesaktiviteter i påsken. Så kom vi på idéen å lage fuglekasser. Slik kunne landsbyboere og medarbeidere gjøre noe sammen, skriver Anuj Kumar.
Arne Øgaard, Mennesket 2020
Denne våren har rystet Norge. Ikke fordi så mange her ble syke og døde, men fordi svakhetene ved vårt samfunn ble så åpenbare. En regjering som drives av frykt kan lett true rettssikkerheten. Den sterke overstyringen svekket opplevelsen av å leve i et demokrati. Mange av de strenge tiltakene virket total meningsløse når de ikke ble differensiert.
Arne Øgaard, Mennesket 2020
Det er få fenomener som er som er så grundig dokumentert som reinkarnasjon, likevel anser bare 3 prosent av Norges befolkning dette som en mulighet. Få kjenner til den amerikanske psykiateren Ian Stevensons forskning. Han skrev flere bøker, og hans hovedverk er Reincarnation and Biology fra 1997. I løpet av 50 år registrerte han nær 3000 barn som hadde minner fra tidligere liv.
Arne Øgaard, Mennesket 2020
Å kunne sanse inn i «de dødes verden» ble en livsoppgave for Iris Paxino. Hun studerte psykologi og tok en doktorgrad i «nær-døden-opplevelser». Hun studerte også antroposofi og fant her øvelser som kunne utvikle hennes evner. I antroposofien var det også begreper som hjalp henne til å sette ord på det hun etter hvert erfarte. I dag hjelper hun døende.
Kristine Høiland, Mennesket 2020
Eventyret og sangen om Tornerose som sov i hundre år kjenner de fleste av oss godt. Til tross for alle forsøk på å fjerne samtlige farer i riket, falt hun og hele slottet til slutt i dyp søvn. Tornehekken vokste kjempehøy. Det gamle folkeeventyret har på mange vis fått ny aktualitet dette året. Det er som om vi har sovet oss gjennom mange ti-år med utvikling og latt tornehekken vokse seg stor og dominerende.