AV ARNE ØGAARD
Denne våren har rystet Norge. Ikke fordi så mange her ble syke og døde, men fordi svakhetene ved vårt samfunn ble så åpenbare. En regjering som drives av frykt kan lett true rettssikkerheten.
Frykten for at mange skulle dø og for at sykehusene skulle bli overbelastet, var fullt forståelig. Men innså politikerne konsekvensene av de mange tiltakene som de satte i gang? Ble de beruset av makten de plutselig fikk, og var de mer opptatt av å gjennomføre strenge tiltak enn av hva som var fornuftig? På mange områder gikk de lenger enn anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Til tross for at de har strødd oljemilliarder ut over næringslivet, har vi ingen oversikt over antall konkurser og arbeidsløse. Vi vet ikke hvor mange psykiske skader vi har påført ungdom som ikke klarte isolasjon i hjemmeskole. Eldre mennesker har mistet både nødvendig trening og sosial kontakt. Det har vært stille om de ellers så høye selvmordstallene. Det vil antagelig ta flere år å få kartlagt de mange konsekvensene av myndighetenes håndtering.
Den sterke overstyringen svekket opplevelsen av å leve i et demokrati. Mange av de strenge tiltakene virket total meningsløse når de ikke ble differensiert. Hvorfor stenge skoler på små avsidesliggende steder uten tegn til koronasmitte? Hvorfor forby friske folk å reise på hytter langt fra annen bebyggelse? Dette bare for å nevne noen av spørsmålene.
MÅ VI FRYKTE DØDEN?
Det er selvsagt viktig å gjøre hva man kan for å berge liv. Men det er ikke sikkert at vi behøver å frykte døden. Like viktig er at de døende får støtte av familie og venner i sine siste dager og at mange følger dem i begravelsen. Det som ble tydelig under koronakrisen, er at vi lever i et samfunn uten noen felles innsikt i hva døden innebærer, og dermed kan frykten for døden få alt for stor makt. I en slik situasjon er det heller ikke rom for spørsmålet om hvordan det å gjennomgå en sykdom kan virke styrkende for individet.
Et annet sentralt spørsmål har vært hvordan denne pandemien har startet? Det eneste sikre svaret er at vi ikke vet. Mange antar at den startet i en by i Kina og at det dreier seg om et virus som er overført fra flaggermus eller skjelldyr, men vi vet ikke noe om når og eventuelt hvordan det skjedde. Likevel kalles dette den vitenskapelige forklaringen. Andre hevder at viruset er menneskeskapt og kommer fra et forsøkslaboratorium i det samme området. Det siste kalles konspirasjonsteori og blir avvist bryskt til tross for at det også her finnes gode argumenter. Bak debatten kan en merke både dogmatiske holdninger og sterke økonomiske interesser. Dermed forhindres et fritt åndsliv og dialog med en nyansert og utforskende utveksling av erfaringer, observasjoner og ideer.
Et viktig spørsmål er hva som kan kalles vitenskap. Et eksempel til ettertanke er annonsen fra organisasjonen Folkets strålevern som kom midt under korona-nedstegningen. Mange ble provosert over utsagn om at elektromagnetisk stråling kan virke skadelig og kalte strålevernets utsagn for uvitenskapelig. Dette viser at mange ikke forstår hva naturvitenskap er. Denne vitenskapen gir nemlig få endelige svar, men omfatter et stort antall forsøk som ofte har høyst ulike resultater. Sammen sier disse resultatene noe om vår komplekse virkelighet. Ragna Heffermehl i Norge Miljøvernforbund, har gjennomgått et stort antall studier som viser stråleskader. Hun får sterk støtte fra alle som selv opplever strålingens uheldige virkninger, mens de som ikke opplever slike virkninger og som har personlige eller økonomiske fordeler av et raskere mobilnett, henviser til andre undersøkelser. Du kan alltid finne en undersøkel se som støtter dine argumenter, men sannheten er kompleks.
Når det gjelder opprinnelsen til Covid-19 viruset finnes det ingen vitenskapelige undersøkelser, men vi stilles overfor mer eller mindre godt begrunnede teorier.
ØKONOMISK KRISE
Under korona-nedstengingen ble det åpenbart at svært mange av de private foretakene i Norge som selger en vare eller tjeneste, har høy gjeld og liten egenkapital. De er også avhengige av en høy og kontinuerlig omsetning, men en slik form for økonomi er svært sårbar for svingninger og uforutsette hendelser.
Det manglet ikke mat her i landet, men mange fikk ikke tilgang fordi de manglet penger. De ble dermed henvist til Kirkens bymisjon, Frelsesarméen og andre som delte ut gratis. Min frisør som nylig overtok sin brors praksis, henvendte seg til NAV om støtte, men fikk beskjed om at han først måtte selge huset og bilen. Heldigvis ble han reddet av en velvillig gårdeier. Slike eksempler har gjort at mange har etterlyst en helt ny form for økonomi. Professor Kalle Moene er en av flere som har påpekt at borgerlønn/grunninntekt kan være et viktig ledd i en slik økonomi.
Dagens økonomi er basert på at vi forbruker for at andre skal få arbeid, men det høye forbruket overbelaster den økologiske balansen slik at vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Vi ser også at den økonomiske makten samles på stadig færre hender. Vi trenger derfor en økonomi med et større skille mellom lønn og arbeid. En økonomi hvor arbeid er rettet mot å løse meningsfulle oppgaver og ikke primært mot det å tjene penger. Grunnleggende behov bør det derimot være en menneskerett å få dekket. Å utvikle en slik økonomi er minst like viktig som å bekjempe nye pandemier.
Rudolf Steiner påpekte at brorskap må være det grunnleggende prinsippet i økonomien, mens likhet er det grunnleggende i rettslivet. Frihet må gjelde over alt hvor det utveksles ideer og hvor menneskers evner utvikles. Rudolf Steiner kalte det siste åndsliv. Han påpekte også at det måtte være administrative skiller mellom åndsliv, rettsliv og næringsliv, og han kalte denne inndelingen for tregrening. I sine bøker og foredrag om samfunn og økonomi satte han parolene fra den franske revolusjon inn på de områdene hvor de vil virke fruktbart. Under korona-nedstengingen beveget vi oss bort fra disse idealene, men samtid innser stadig flere at vi må endre samfunnsutviklingen.
Artikkelen er skrevet i begynnelsen av juli 2020 og har stått i Mennesket 2020.
Mange tenker at pandemien snart er over i Norge. Land etter land åpner opp. Samtidig melder nyhetene om nye utbrudd blant annet i Spania, Tyskland, USA og Latin-Amerika. Mye vil åpenbart skje innen september og i løpet av høsten.