Tekst: Sissel Jenseth og utdrag fra boken
Da Rudolf Steiner ankom Jena med toget den 17. juni 1924 for å besøke det nye barnehjemmet i Lauenstein, kom han direkte fra Koberwitz nær Wroclaw som i dag ligger i Polen. Der hadde han holdt åtte foredrag fra 7. til 16. juni på godset til Grev Carl von Keyserlingk. Foredragene er senere kalt Landbrukskurset, og metoden som ble utviklet etter det, har fått betegnelsen biologisk-dynamisk og i kortform ‘biodynamisk’.
Jubileumsbok
I forbindelse med feiringen av 100 år for det biodynamiske landbruket i Norge har Emil Mohr og Morten Ingvaldsen skrevet Hundre år med biodynamisk landbruk – Rudolf Steiners landbrukskurs som fremtidsimpuls. Det er en kortfattet og oversiktlig bok som gir et helhetlig, historisk riss av viktige hendelser og begivenheter i Norge etter Landbrukskurset, med dets mange ringvirkninger fram til i dag. Boken gir innblikk i et utvidet verdensbilde og synliggjør forskningsresultater som viser berettigelsen av denne landbruksformen.
På bokens bakside uttaler forfatterne at det er forbausende hvor aktuelle Rudolf Steiners anvisninger fortsatt er, sett i sammenheng med dagens utfordringer i landbruket knyttet til klima, miljø, ernæring og ressursforvaltning.
Jubileumsboken retter seg mot dem som har en direkte tilknytning til landbruket og alle andre som er opptatt av matproduksjon og kulturlandskapspleie. Forfatterne Emil Mohr og Morten Ingvaldsen har lang erfaring med biodynamisk landbruk, både praktisk, fra sertifisering og fra offentlig landbruksforvaltning.
Vi har fått lov til å bringe noen utdrag fra boken, delvis bearbeidet av forfatterne:
Foranledningen
Da industrialiseringen av det europeiske landbruket begynte tidlig på 1900-tallet, ble tiltak for å heve landbrukets produktivitet ønsket velkommen nesten uten kritiske spørsmål. Industrielt fremstilte produksjonsmidler ble for alvor tatt i bruk i landbruket. Lettløselig mineralgjødsel og kjemiske midler mot ugras, sopp og skadeinsekter ble tilgjengelige handelsprodukter, likedan konsentrerte fôrmidler, eller kraftfôr til husdyrene. Dette førte til at landbruket ikke lenger ble avhengig av å produsere på grunnlag av gårdsegne og andre lokale ressurser som menneskelig arbeidskraft. Tilførte produksjonsmidler muliggjorde plantedyrking i monokulturer uten husdyrgjødsel, og husdyrbesetninger i et omfang som gårdenes eget arealgrunnlag ikke ga rom for. De nye driftsformene representerte et klart brudd med tradisjoner og opparbeidet kunnskap om betydningen av allsidige driftsformer.
Gårdene opphørte å være en del av kulturbetingede økosystemer i god balanse fundert på lokale kretsløp og sirkulære produksjonslinjer. Lineære produksjonsformer tok over, preget av stor innsats og stort utbytte målt i kvantitet. Men dette førte også til svekket produktkvalitet og tiltagende mengder næringsstoffer på avveie som forurensninger til jord, luft og vann.
Endringsprosesser i landbruket, som startet på slutten av 1800-tallet, og som skjøt fart for drøyt 100 år siden, var derfor langt mer radikale enn dem vi har vært vitne til de siste 50 årene. Den sistnevnte perioden representerer ikke noe prinsipielt nytt i tenkning og praksis, men fremstår som en videreføring og forsterkning av de prinsippene som ble lagt til grunn da industrifremstilte produksjonsmidler ble tatt i bruk. Da inntraff et paradigmeskifte med konsekvenser som vi først i våre dager er i ferd med å ta innover oss for alvor.
Kretsen rundt Rudolf Steiner
Tidlig på 1900-tallet var det liten bevissthet om følgene bruken av de nye produksjonsmidlene kunne få for produktkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd og for natur og miljø. Men noen fryktet en uheldig utvikling og så farer som truet allerede da. Blant dem var bønder og landbruksforskere i kretsen rundt Rudolf Steiner. De mente å kunne observere tiltagende problemer med kvaliteten på såkorn, med næringskvalitet i produktene og med svekket fruktbarhet og helse i husdyrholdet. Steiner ble spurt om han kunne belyse landbrukets tidsaktuelle utfordringer og gi råd om og forslag til relevante tiltak med utgangspunkt i hans innsikter og antroposofiske helhetssyn. Initiativtagerne var kjent med at Steiner tidligere hadde gitt fornyende impulser til livsområder som pedagogikk, sosialterapi, medisin, økonomi, arkitektur, kunst og kultur.
Rudolf Steiner sa seg villig til å holde en foredragsrekke om landbruk. Sammen med medarbeidere ble forberedelser og praktisk forsøksarbeid satt i gang i tilknytning til det antroposofiske senteret Goetheanum i Sveits, blant annet med de biodynamiske preparatene som omtales i et eget kapittel. Steiner hadde et særdeles hektisk reise- og foredragsprogram som stadig forsinket gjennomføringen av kurset. Men omsider ble det funnet en mulighet i pinsen 1924.
Landbrukskurset
En utrettelig pådriver for å få kurset i stand var Grev Carl von Keyserlingk. Han og hans familie var vertskap på deres jordbruksgods i landsbyen Koberwitz nær Breslau i Tyskland, nå Kobierzyce nær Wrocław i Polen. Om rammen rundt kurset, og den begivenheten som fant sted, fortalte Steiner etter hjemkomsten til Sveits – her sitert fra den norske oversettelsen:
«Jeg er nettopp kommet tilbake fra reisen til Breslau-Koberwitz som denne gang tjente et spesielt formål, men hvor formålet likevel var knyttet til det helt allment-antroposofiske. Som dere vet, dreide det seg her først og fremst om at flere jordbrukere innen Antroposofisk Selskap ønsket at det skulle holdes et kurs med spesielle emner omkring det som angår landbruket. Jordbrukere innen selskapet var kommet langveis fra for å høre om det som ut fra antroposofisk forskning kan gis til dette området i den menneskelige virksomhet.
…
Man kan godt si at mottakelsen fant sted på en måte som var preget av antroposofisk holdning. Det er ikke småtterier at det på et sted med tre kvarters bilkjøring fra Breslau er mulig å finne plass for et helt selskap som skulle høre foredragene, og som dessuten skulle få rikelig bevertning. Selskapet bestod jo i hvert fall av mer enn hundrede deltakere som skulle ha daglig bevertning.
…
Men jeg må også si at det ikke var lett for grev og grevinne Keyserlingk å få i stand dette kurs. Kurset var blitt lovet lenge, men jeg kunne stadig ikke komme. Derfor var nevøen til grev Keyserlingk sendt hit til Dornach i forbindelse med julestevnet, og han var blitt pålagt følgende hjemmefra: Enten får du et løfte om at kurset skal finne sted i løpet av det neste halvår, eller så får du ikke komme hjem igjen! Med slike utsikter kom nevøen, som jo også har fått i stand så mye annet merkverdig, hit til Dornach. Han snakket så inntrengende at jeg lovet at kurset ville finne sted så snart som mulig.»
Landbrukskurset ble holdt i perioden 7. til 16. juni 1924. Men selv om Steiner og mange av deltakerne fremhevet den gode stemningen som preget kursdagene, satte de usikre tidene i Tyskland og i Europa ellers et tydelig preg på de dagene sammenkomsten varte. Under måltider og i andre samtaler mellom foredragene kom Steiner ofte inn på krigsfarene som truet, og som han mente at ikke lenger kunne avverges. Han uttrykte blant annet at «Europa sitter på en vulkan og er ikke klar over det», for å sitere kursdeltaker Rudolf Meyer.
Landbruksindividualitet
Tre av hovedtemaene i Landbrukskurset er knyttet til begrepene «landbruksindividualitet», til «levende» og «dødt» nitrogen, og til de biodynamiske preparatene.
Betydningen av begrepet landbruksindividualitet kan beskrives slik: Hvert gårdsbruk skal, ideelt sett, betraktes som en sluttet enhet, en individualitet, som i størst mulig grad skal være selvforsynt med driftsmidler som gjødsel og fôr. En selvforsynt gård forutsetter en produksjonsform som kan mobilisere næringsstoffer og krefter fra jord og omgivelser, og som resirkulerer næringsstoffer tilbake til jord og plantevekst. Gårdens egen produksjon, om nødvendig i et samarbeid med nabogårder, skal også dekke behovet for fôr til egne husdyr. Et husdyrhold tilpasset gårdens arealgrunnlag vil understøtte bestrebelsen på å utvikle et selvforsynt landbruk med gjødsel som bidrar til å opprettholde jordens fruktbarhet. Også kompostert plantemateriale og planter dyrket for å berike jorden med næringsstoffer, skal bidra til dette.
Steiners fremheving av kretsløpsprinsipper – med gården som en mest mulig selvbærende enhet med minst mulig avhengighet av tilførte driftsmidler utenfra – er et konsept som i høyeste grad peker fremover. Den geopolitiske situasjonen som råder hundre år etter Landbrukskurset, sammenholdt med ny viten om landbrukets miljø- og klimabelastning, tilsier at prinsippet om selvforsynte gårdsenheter bør vies vesentlig større oppmerksomhet. Behovet for tilførte ressurser som oljebaserte gjødselprodukter, langtransportert proteinfôr og syntetiske midler mot ugras, sopp og insekter blir eliminert. Felles for disse innsatsfaktorene er at de gjør landbruket sårbart og ute av stand til å stå på egne ben dersom tilgangen begrenses, eller i verste fall opphører.
Virksomhet i Norge
En krets med engasjerte mennesker knyttet til Østfold Folkehøyskole i Eidsberg i nærheten Mysen, satte i gang en studiegruppe om biodynamisk landbruk allerede i 1927. Seksten personer deltok. De ivret etter å prøve ut den biodynamiske driftsformen i praksis. I første omgang ble det anlagt forsøksfelt i tilknytning til folkehøyskolen. Dette var i 1928. Men målet var å prøve ut metoden på gårdsnivå. Karl Døbelin, som på den tiden arbeidet på en biodynamisk gård i Tyskland hos Waldtraut Stockmeyer Schöpflin, ble kontaktet med forespørsel om å komme til Norge og være ansvarlig for etablering av biodynamisk drift i en større målestokk.
Karl Døbelin hadde som nyutdannet lærer vært ansatt ved den første Steinerskolen i Oslo, men fattet så stor interesse for biodynamisk landbruk at han reiste til Tyskland for å lære mer om denne metoden. Da Waldtraut og Karl Døbelin kom til Norge i 1930, ble gården Nordre Sletner i Slitu i nærheten av Mysen, kjøpt til formålet. Omlegging til biodynamisk drift startet i 1931. Nordre Sletner ble dermed den første gården i Norge, og i Norden, som ble lagt om og drevet etter anvisninger som Steiner hadde gitt i Landbrukskurset.
Biologisk-dynamisk Forening
Pionerbønder, som støttet opp om arbeidet med å introdusere den biodynamiske driftsformen i Norge, blir omtalt i boken. De tok også initiativer til å etablere nye og banebrytende virksomheter knyttet til foredling, omsetning og forbruk. Historien om Helios, og hvordan omsetning av biodynamiske produkter ble organisert som et samarbeid mellom alle ledd i verdikjeden fra primærproduksjon til forbruk blir fortalt, likedan hvordan en sertifiseringsordning knyttet til Demeter-merket kom i stand.
Med sin praktiske erfaring og sine engasjerende formidlingsevner ble Karl Døbelin den selvsagte styreformannen da Biologisk-dynamisk Forening ble etablert i 1950. Foreningens rolle som spydspiss for utvikling av felles prosjekter og tiltak for hele det økologiske landbruket i Norge blir også viet oppmerksomhet.
Camphill og sosialterapeutiske steder
Et kjennetegn ved praktiske virksomheter knyttet til antroposofi er at de kan komplettere hverandre og gi synergieffekter – næringsmessig, miljømessig og sosialt. Med det perspektivet er det lett å forstå hvorfor biodynamisk hagebruk og landbruk, og antroposofisk forankrede sosialterapeutiske virksomheter, i flere tiår har beriket hverandre gjensidig. Biodynamisk hagebruk og landbruk tjener både som arbeidssted for landsbyenes beboere og som grunnlag for et livgivende samspill mellom jord, planter, dyr og mennesker. Camphillstedene og Helgeseter er i dag sertifisert for bruk av Demeter-merket som bekrefter biodynamisk produksjon.
Ifølge antroposofien har mennesket et sjelelig og et åndelig vesensledd i tillegg til en fysisk organisme. Et sunt landbruk skal innrettes slik at næringsmidlene kan ernære og understøtte alle menneskets vesensledd, ikke bare det fysiske. Biodynamiske produkter har derfor en spesiell betydning innen sosialterapeutiske virksomheter der ernæringskvalitet og matens egenskaper vektlegges i særlig grad.
I tillegg til de ernæringsmessige aspektene gir det biodynamiske hagebruket og landbruket grunnlag for egne foredlingsvirksomheter og gårdsbutikker som styrker landsbyenes inntektsgrunnlag. Foredling og salg av produkter legger også et grunnlag for sosial kontakt med kunder utenfra, og det gir allmennheten muligheter for innsikt i landsbylivet og kjennskap til det som tilstrebes der.
Fremtidsimpuls – immaterielle krefter
Landbrukskurset legger til grunn at alt levende blir påvirket av immaterielle krefter som spiller sammen med den fysiske verden der fenomener kan måles, veies og telles. Slike krefter lar seg ikke dokumentere med vanlige naturvitenskapelige metoder. De er, ikke desto mindre, sentrale elementer i antroposofiens forståelse av menneske, natur og samfunn.
Antroposofien beskriver immaterielle krefter på en måte som gjør det mulig å nærme seg en utvidet forståelse av det levende, og som gir ideer og inspirasjon i det praktiske livet. Rudolf Steiner understreket at antroposofien ikke underkjenner eller tilbakevise naturvitenskapen, men kompletterer den med synsvinkler som kan gi en utvidet forståelse av sammenhenger og virkninger i så vel det den organiske som i den uorganiske verden.
I Landbrukskurset blir immaterielle krefters betydning illustrert og forklart når Steiner trekker en parallell mellom en magnetnål og en plante i vekst og utvikling. Magnetnålens stilling i rommet er allment kjent og akseptert. Men den kan ikke forklares alene ved å analysere nålens stofflighet, fysisk eller kjemisk. Magnetnålens stilling kan bare forstås når påvirkninger fra en større omgivelse også tas i betraktning, krefter fra polariteten mellom magnetisk nordpol og sydpol. Helt tilsvarende, sier Steiner, kan en plantes vekst og utvikling heller ikke forklares ved å analysere plantens stofflighet alene. Polariteten som planten står imellom voksestedet og dets kosmiske omgivelser, med ulike lys- og varmekrefter, må også tas i betraktning. Landbrukskursets hovedanliggende er å beskrive hva denne polariteten består i, hva den betyr og hvilke konsekvenser en slik kunnskap bør få for landbruket i praksis.
Fenomenet tyngdekraft kan tjene som et utfyllende eksempel. Det er allment akseptert at den kommer til uttrykk når to fysiske legemer trekkes mot hverandre. Kraften i seg selv er usynlig. Det er også et faktum at det finnes krefter som løfter det stofflige opp til organiske strukturer i et tre, til tross for tyngdekraften. En av naturvitenskapens grunnleggere, Isaac Newton, gjorde selv erfaringer om treet, dets frukter og om immaterielle krefter som utspiller seg i våre omgivelser. Historien forteller at da han fikk et eple i hodet forsto han at det finnes en tyngdekraft, selv om den ikke er synlig. Den måtte være forklaringen på at eplet falt ned. Det spørsmålet som Landbrukskurset forsøker å besvare er hvordan eplet i det hele tatt kan komme opp i treet!
Artikkelen har tidligere stått i LandsByLiv 57.
Kjøp boken!
Hundre år med biodynamisk landbruk – Rudolf Steiners landbrukskurs som fremtidsimpuls, kan bestilles fra Biologisk-dynamisk Forening, . Merk med «100-årsbok». Skriv navn/adresse/tlfnr., så sendes boken i posten. VIPPS kr 320 (inkl. frakt) til #128253. Boken finnes også i gårdsbutikker på Fokhol, Alm Østre, Ommang og Aukrust Gard&Urteri.
Boken Hundre år med biodynamisk landbruk er også omtalt av Arne Øgaard i bladet Pengevirke.
Se fra jubileumsfestivalen Biologisk-dynamisk landbruk 100 år Aukrust Gard og Urteri i Lom 29.7. – 4.8. 2024 med et stort og omfattende program.
Se filmen 100 years of biodynamic agriculture – insights and impacts laget av Sektion für Landwirtschaft, Goetheanum, Sveits