Sosiale og antisosiale drifter
AV ARNE ØGAARD
Vi kan drømme om en idyllisk familie, en arbeidsplass med godt samarbeid og en verden uten krig og urettferdighet. Kort sagt, vi lengter etter å leve i et paradis. Men en slik virkelighet er ikke mulig, dessuten kunne det jo fort bli kjedelig. Rudolf Steiner minner oss på at det å være menneske er å leve med konflikter. Men det er selvsagt et spørsmål om hvordan vi kan håndtere dem på en best mulig måte.
Dette temaet er behandlet i flere av Rudolf Steiners foredrag. Et hovedpoeng hos ham er at mennesket er påvirket av både sosiale og antisosiale drifter. De sosiale driftene kjenne vi godt. Vi vil jo gjerne være sammen med andre. Overlatt til oss selv i for lang tid kan føre til isolasjon og at vi ikke lever slik vi egentlig kunne gjøre. Det er ikke tilfeldig at mange lider av ensomhet, og at dette nå er et økende problem.
Det Steiner kaller de antisosiale driftene, er mindre kjent, skjønt mange vil kunne nikke gjenkjennende til beskrivelsene. Det er disse driftene som gjør oss til de menneskene vi helst ikke vil være. Det er også en fare for at det antisosiale er noe vi tillegger andre, og vi vil ikke innrømme at det er en del av oss selv.
I Rudolf Steiners antroposofi beskrives tanke, følelse og vilje som tre sjelelige egenskaper, og det antisosiale viser seg på ulike måter i disse tre områdene.
ANTISOSIAL I TENKNINGEN
Antroposofien beskriver hvordan menneskets tenkning har utviklet seg gjennom evolusjonen. Mens tenkningen tidligere var mer instinktiv og drømmende, kom mennesket etter hvert til en ny og klarere bevissthet. Dette innebar at mennesket begynte å identifisere seg sterkere med sin egen tenkning. «Jeg tenker, altså er jeg», sa Descartes. Denne prosessen startet på 1400-tallet, først i England, men spredte seg så videre ut i verden. Den nye tenkning la grunnlaget for moderne naturvitenskap, opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Etter hvert kom også tanken om at materien er det eneste virkelige. Rudolf Steiner kaller denne perioden for bevissthetssjelens epoke, og vi er fortsatt inne i begynnelsen – for den vil vare fram til år 3500.
I og med at vi tenker at våre tanker er oss selv, kan vi lett føle oss truet hvis andre tenker noe annet eller kritiserer tankene våre. Ifølge Steiner så sender vi ut en slags bedøvende virkning når vi utrykker det vi tenker, slik at andre «sovner». Ikke dermed sagt at de begynner å snorke, men ubevisst så sover de slik at de ikke klarer å oppfatte det vi sier. Det samme gjelder motsatt vei. De fleste har sikkert erfart hvor vanskelig det er å få andre til å forstå en ny tanke man har. Det virker som den går rett gjennom det ene øret og ut av det andre, men ifølge Steiner er det fordi vi sovner.
To sitater fra Rudolf Steiners beskriver dette: «Menneskene i dag har ingen anelse om hvordan de går forbi hverandre uten å forstå hverandre.» «Vi kan leve sammen i årtier uten virkelig å lære hverandre å kjenne.» De er hentet fra foredraget «Sosiale og antisosiale drifter i mennesket», GA186, 7. foredrag (finnes i svensk oversettelse).
Men vi kan faktisk gjøre noe med det. Vi kan anstrenge oss for å holde oss våkne når andre snakker, og la være å tenke på hva vi selv skal si når vi lytter. Vi må innse at vi ofte er forelsket i egne tanker og bare venter på at den andre skal bli ferdig for selv å få komme til orde. Men uten å lytte aktivt, får vi verken kunnskap, nærhet eller forbindelse med andre, og heller ikke gode samarbeidsrelasjoner.
Jeg vil legge til at det er lett å holde sine tanker for seg selv i frykt for andres motreaksjoner. Stein Mehren skrev i en tekst: «Forstyrr meg ikke med andre. Jeg har nok med mitt eget». Det er denne trangen til å leve uforstyrret i sitt eget, vi må kjempe mot.
ANTISOSIAL I FØLELSENE
I følelseslivet er vi ganske labile. I tillegg til at vi kan oppleve indre tomhet, frykt, nervøsitet, glede, sjalusi, forelskelse, lettelse og mye annet, tiltrekkes vi gjerne av noe og frastøtes av noe annet. Disse sympati- og antipatikreftene preger ofte vårt forhold til andre mennesker og kan medføre at vi danner oss feilaktige inntrykk av våre medmennesker. Hvis vi bevisst holder oss avventende og kjemper imot å forhåndsdømme andre, vil vi kunne oppleve at de fremstår som helt andre mennesker enn det vi først trodde. Det motsatte kan selvsagt også skje; et menneske vi følte stor sympati for, kan vise seg å ha flere problematiske sider som skuffer oss så mye at vi bryter forbindelsen. Dette resulterer ofte i kraftfulle brudd. Hadde vi holdt tilbake sympatien og forsøkt å være mer objektiv, kunne vi fra begynnelsen bygget opp en mer sannferdig og sunn relasjon.
Det gjelder altså å ha en aktiv undersøkende holdning til de menneskene vi møter og ikke la oss styre av ubevisste sympatier og antipatier. Ifølge Rudolf Steiner kan et følelsesliv dominert av antipatier medføre sykdom. Det kan føre til at vi blir sure og dømmesyke og kritiserer alt og alle. Et annet problem er at moderne mennesker blir lett krenket. Men i stedet for å ta alt opp i verste mening, kan vi undersøke hva vedkommende egentlig mente og hvorfor.
ANTISOSIAL I VILJEN
Når de antisosiale impulsene slår inn i viljen, viser de seg som handlinger. Ens tilbøyeligheter er resultat av sympatier, mens ens aversjoner er uttrykk for antipatier. Maktkamp er et typisk eksempel på antipatier i viljen. Vi tåler ikke at andre vil dominere. Motvekten til maktkamp er kjærlighetsfulle handlinger. Men Rudolf Steiner gjør oppmerksom på at mye av det som kalles kjærlighet, svært ofte er egenkjærlighet. Vi elsker den gode følelsen vi får når det andre mennesket er hos oss. Men denne gode følelsen vil etter hvert gå over, og da hører vi gjerne at kjærligheten tok slutt.
Hvis vi ser bort fra forelskelse og seksualitet, er kjærlighet først og fremst en viljeshandling. Det innebærer å leve seg inn i et annet menneskes tanker og intensjoner, og å støtte opp om dette og hjelpe det til å bli den individualiteten det bærer i seg. Eller for å si det på en annen måte, å hjelpe det andre mennesket til å oppfylle sine oppgaver her på jorda. I et kjærlighetsforhold vil dette være gjensidig, men vi kan aldri forvente at alt skal gjengjeldes. Ekte kjærlighet er å gi betingelsesløst, uten å forvente noe tilbake.
Når vi oppdager noe som irriterer eller provoserer oss hos et annet menneske, er det en kjærlighetshandling å kunne tåle mennesket som det er, men også å tåle de korreksjoner som vi selv måtte motta.
Rudolf Steiner påpeker at vi alltid vil være preget av egenkjærlighet. Vi tar oss mer av våre egne barn enn av naboens. Men ved å interessere oss for andre, kan vi strekke egenkjærligheten lengst mulig. Strekkes egoismen til å gjelde alle, vil den til slutt forvandles til altruisme.
IKKE Å VÆRE, MEN Å BLI
Noen er født mer sosiale enn andre, men for noen handler det kanskje om å få oppmerksomhet. Å være sosialt interessert i andre, er noe vi må arbeide for hele tiden. Vi kan øve oss i å lytte, til ikke å forhåndsdømme og til å passe oss for maktbegjær, og vi kan utføre nestekjærlighetshandlinger. Sosiale fellesskap må utvikles, ellers vil de stagnere og i verste fall dø. Men skal vi lykkes med dette, må vi øve oss i den sosiale kunst.
Det finnes mye antroposofisk og annen litteratur som kan bidra til konfliktløsning og fellesskapsutvikling. Et tips er Konflikter – Hva vil de lære oss? av Hans Brodal og Leif Nilsson.
Hos Rudolf Steiner finner vi mange øvelser som kan styrke vår individuelle evne til fellesskapsdannelse. Én meditasjon går ut på at vi setter et bestemt menneske i sentrum av bevisstheten. Det kan gjerne være et menneske som vi opplever som problematisk eller plagsomt. Vi prøver å se dette mennesket for oss så nøyaktig som mulig, for så å reflektere over hva dette mennesket har betydd for vår utvikling.
I en annen øvelse som kalles indre ro, skal vi sette oss ned og prøve å iaktta hvordan ulike følelser strømmer frem og tilbake i vårt indre. Dette kan vi gjøre ved å finne et punkt hvorfra vi kan se oss selv utenifra. Øvelsen kan utvides ved at vi prøver å iaktta hvordan vi selv fungerer i ulike sosiale situasjoner, og hvordan vi virker inn på andre. Vi trenger ikke å bedømme oss selv, det holder oftest å se det som skjer objektivt.
Verden står nå overfor store utfordringer. Ikke bare krig, klimakrise, naturødeleggelser, men mange opplever også livet som tomt og meningsløst. Vi kan ikke gjøre noe med dette, uten å inngå i samarbeid og fellesskap med andre. I den grad vi samarbeider utfra en god vilje, kan vi opplever at 1+1+1+1+1 blir mer enn 5.
Arne Øgaard er steinerskolelærer, skribent, forfatter.