AV ARNE ØGAARD
«Vi har jo bare ett liv», sier mange. Men hvis ikke, hvilke konsekvenser vil det innebære?
Det er få fenomener som er som er så grundig dokumentert som reinkarnasjon, likevel anser bare 3 prosent av Norges befolkning dette som en mulighet. Få kjenner til den amerikanske psykiateren Ian Stevensons forskning. Han skrev flere bøker, og hans hovedverk er Reincarnation and Biology fra 1997. I løpet av 50 år registrerte han nær 3000 barn som hadde minner fra tidligere liv.
Stevenson konsentrerte seg om små barns spontane uttalelser. De kunne si: «Da jeg var stor, var jeg en …», eller: «Du er ikke min mor, for min virkelige mor er …», eller: «Mitt hus var ikke slik som dette huset.» I noen tilfeller kom disse uttalelsene uregelmessig og sjeldent, og andre ganger regelmessig og ble ofte uttrykt med sterke følelser. I de klareste tilfellene ga barnet svært spesifikke opplysninger, som personog stedsnavn, personlige relasjoner og familieforhold, nøyaktige detaljer som umulig kunne tilskrives barnefantasier. Det finnes tilfeller hvor barn plutselig begynte å snakke – eller ytre sammenhengende, meningsfulle fraser – på et språk det aldri har lært. I noen tilfeller gjaldt det språk som de heller ikke kan ha hørt, f.eks. utødde språk som kun ble behersket av noen få spesialister.
For rundt 1000 av de tilfellene som Stevenson kom over, var det mulig å identifisere et tidligere liv som stemte med barnets beretninger. Der dette ikke lyktes, gjaldt det som regel liv som lå så langt tilbake at det ikke lenger var mulig å finne dokumentasjon. Det er utgitt flere bøker som gir detaljerte skildringer av slike barn og deres oppvekst. På norsk finnes Sture Lønnerstrands bok om Shanti Devi, en fortelling om reinkarnasjon. Tidlig fortalte denne jenta at hennes mor ikke var hennes mor, og at hun egentlig bodde et annet sted. Hun savnet smykkene sine, de fine klærne og påsto å ha en rik ektemann. Familien mente at hun bare fantaserte, men en lærer tok henne på alvor og startet undersøkelser. Han sporet opp ektemannen, og de ble enige om å sende hans bror som utga seg for å være hennes mann. Shanti Devi kjente ham med en gang igjen som broren. En kommisjon ble nedsatt og Mahatma Gandhi var involvert. Shanti Devi ble utsatt for en rekke prøver, men de klarte aldri å lure henne. Hun husket helt klart sitt tidligere liv hvor hun døde i barsel som ganske ung.
Et annet eksempel er James Lenninger som ble født i USA 10. april 1998. Som toåring hadde han jevnlig mareritt hvor han reiste seg i sprinkelsengen og skrek: «Airplane crash on fire, little man can’t get out!» Noe av det første lille James prøvde å tegne, var fly. Etter hvert som tegneferdighetene økte, kunne man se at motivet var fly som slapp bomber og fly i kamp. Men det var ingenting i hans omgivelser som kunne forklare denne interessen. En kveld bøyde faren Bruce seg ned not James og spurte: «Hva skjedde med flyet ditt?» James svarte:
– Det krasjet og brant.
– Hvorfor krasjet det?
– Det ble skutt ned.
– Hvem skjøt det ned?
James rullet med øynene, lik en tenåring som syns voksne er dumme:
– Japanerne!
Foreldrene som var kristne ville ikke uten videre gå inn på tanken om reinkarnasjon. Men de fortsatte å spørre når James snakket om den lille mannen, om hvordan han kunne vite at det var japanerne som skjøt ham ned. Svaret var presist og uhyggelig: – Den store røde solen!
De japanske flyene hadde en rød sol på vingene under den andre verdenskrig.
En dag spurte faren:
– Husker du hva slags fly den lille mannen fløy?
– En Corsair, svarte James uten nøling. Det var et kampfly fra 2. verdenskrig.
Men hvordan kunne James kjenne til det? Videre i samtalen forteller James at flyet kom fra en båt som het Natoma. Natoma Bay var en av US-hangarskipene som kjempet i Stillehavet under den andre verdenskrigen.
Dette er bare noen av de mange fakta lille James fortalte om sitt tidligere liv. Hele historien finner du i boka til Bruce & Andrea Leininger: Soul Survivor. The Reincarnation of a World War II Fighter Pilot. Grand Central Publ. NY2009. Et større utdrag finnes i Trond Skaftnesmos artikkel i Libra 2-2013.
MEN HVA SÅ?
Hvis reinkarnasjon er en realitet, kan det innebæreat vi blir stilt til ansvar for det vi gjør i dette livet? Ifølge Rudolf Steiner er det å bli gjenfødt aldri en straff, men en vei til videre utvikling. Vi fødes i ulike kulturer og veksler mellom kjønn. Karmaloven, som forbinder den ene inkarnasjonen med den neste, kan innebære at vi får mulighet til å rette opp noen av våre mangler og dårlige handlinger i forrige liv. Dette skjer ved at skjebnen hver dag bringer oss utfordringer som vi kan lære noe av. Møter vi et menneske vi opplever som usympatisk, kan det være en utfordring vi skal mestre på en god måte. Livet blir både mer spennende og mer meningsfullt når det leves med reinkarnasjonstanken i bevisstheten.
Ifølge Rudolf Steiner er penger den største trusselen mot det å finne meningen i sitt eget liv. Hvis vi hele tiden er mest opptatt av hva vi kan tjene på våre handlinger, kan vi fort overse de meningsfulle oppgavene. I dag vil også jaget på ytre status og å skulle leve opp til bestemte forbilder forvirre. Vi kan alle bidra til helheten med våre individuelle bidrag, derfor har alle menneskeliv en verdi. Rudolf Steiner har holdt en lang rekke foredrag om reinkarnasjon og karma som er utgitt i bokform, og mange av dem er oversatt til et skandinavisk språk.
FORHOLDET TIL VÅRE DØDE
Å godta reinkarnasjonstanken vil også endre forholdet til våre døde. De blir aldri borte, men befinner seg et annet sted. Mange vil helst ikke tenke på hva som kan skje når dette livet er over. De sier at det vil de jo alltids finne ut, men ifølge Rudolf Steiner er ikke dette så enkelt. Hva vi får ut av oppholdet på den andre siden, vil avhenge av hvor godt forberedt vi er. Det er som med andre reiser, har du satt deg inn i kulturen og stedet du skal til, vil du få mer ut av reisen. Ved å studere antroposofi kan vi forberede oss til det hinsidige. Men vi kan også lese for dem som allerede er kommet over og som kan trenge litt hjelp. Steiner anbefaler å lese en tekst og å gjenta den i sin egen bevissthet med tanke på den avdøde. Han har også skrevet små meditasjonsvers som kan brukes i denne sammenhengen.
Vi kan støtte de døde ved å huske felles minner og ha takknemmelighet for alt vi fikk oppleve sammen, også de mindre gode opplevelsene. Kanskje var det de siste vi lærte mest av? Opplevelsen av sorg har mange ulike elementer og alle har rett til å leve ut sin egen sorg, men ifølge antroposofien vil det det være av stor hjelp for de på den andre siden om vi arbeider aktivt for å vende savn til takknemmelighet.
På svensk finnes boken Om livet efter döden med et utvalg av Rudolf Steiners tekster. I dag er det mange som snakker om at teknologien på sikt kan gi oss evig liv. Men vi lever faktisk evig, det er bare det at vi skifter kropp en gang iblant, og det er kanskje den beste løsningen.
Arne Øgaard er steinerskolelærer, skribent, forfatter og redaktør for bladet Pengevirke. Artikkelen stod i Mennesket 2020.