Jonas strikket islender
AV JON-INGOLF TRØMBORG
Når videregåendeelevene på Ljabruskolen nærmer seg slutten av skolegangen, velger de selv et tema som de ønsker å fordype seg i. Dette kalles en årsoppgave. Temaet for årsoppgaven skal være et uttrykk for noe denne eleven interesserer seg for og ønsker å lære mer om. Eleven får en veileder, som regel en av lærerne på skolen, og det avsettes tid på timeplanen slik at eleven kan jobbe individuelt. Eleven arbeider med årsoppgaven rundt et års tid, noen ganger trenger hun eller han lenger tid.
EN STOR FESTDAG
På skolen vår er den dagen som eleven legger fram årsoppgaven sin, en stor festdag, ikke bare for eleven selv, men også for klassekamerater og lærere på videregåendetrinnet!
I god tid før selve framleggelsen, inviterer eleven utvalgte gjester. Foruten elevens familie står blant annet tidligere lærere, nåværende og forhenværende støttekontakter og utvalgte venner på gjestelista. Når selve dagen opprinner, er det hektisk aktivitet fra morgenen av i skolens spisesal. Det dekkes et vakkert festbord, og på kjøkkenet gjøres det i stand et måltid som skal serveres på festen, etter at eleven har presentert årsoppgaven sin. Som regel er det elevens foreldre som står for maten, og de får ofte hjelp av elevene i klassen. I salen råder en litt spent og høytidelig stemning rett før eleven entrer podiet sammen med sin veileder. I dagene forut for festen har eleven øvd på selve framførelsen, for å kunne være trygg når det skjer.
Når presentasjonen er gjort, kan festen begynne. Og mens vi hygger oss med deilig mat, puster dagens hovedperson lettet ut. Så er tiden kommet for taler. Det er ofte mange, særlig medelever, som benytter anledningen til å si noen velvalgte ord til den stolte kandidaten.
SEKS ÅRSOPPGAVER 2021
I løpet av forrige skoleår var det hele seks av ti elever i videregående klasse B som la fram sine årsoppgaver!
Lene, som elsker å strikke, hadde kalt oppgaven sin «Optimistisk strikking». Det var litt av en produksjon av klesplagg hun la fram på selve dagen!
Paul hadde gransket sin egen slekt. Han hadde gått 400 år tilbake i tid og sett på hva som hadde hendt i Norge og Europa i løpet av denne tida.
Ellisiv, som i høst begynner på Toneheim folkehøyskole, hadde fordypet seg i «The Beatles». Den dagen hun presenterte årsoppgaven sin, framførte hun Beatles-sanger med eget band, valgt ut for anledningen.
Sambou, som kommer fra Vest-Afrika og er muslim, hadde utforsket sin afrikanske identitet. Han kalte oppgaven sin «Her er jeg!»
Zelda hadde i sin årsoppgave: «Hva gjør meg glad», tatt for seg hva som er sunt for kropp og sjel. Hun hadde blant annet jobbet med trening og matlaging. På festen etterpå ble det servert mat fra en meny hun selv hadde komponert.
JONAS’ ÅRSOPPGAVE 2022
«Å lære å strikke en islandsgenser» var tittelen på Jonas’ årsoppgave. Han hadde latt seg inspirere av sin medelev, Lene, som han hadde hatt håndarbeidstimer sammen med. For hun kunne strikke på ordentlig, med pinner! Han kunne bare rammestrikke, men det likte han veldig godt! Nå hadde han bestemt seg for å lære seg å strikke på ordentlig.
Marianne, som er håndarbeidslæreren hans, ble imponert over hans standhaftighet: – Han ante virkelig ingen ting om hva han begav seg ut på, men han var krystallklar på at han skulle klare å nå målet sitt til slutt.
– Jeg vil strikke en ordentlig genser! sa han.
Marianne ga ham motstand: – Dette er vanskelig. Du må øve mye!
Det fungerte som en ekstra motivasjon for Jonas.
Å STRIKKE MED BEGGE PINNENE
Et helt halvår satt de sammen og øvet i ettermiddagsgruppa. Det ble mye terping! Først ville ikke hendene lystre, men Jonas var standhaftig – han ga aldri opp! Sakte men sikkert lærte han å strikke – først med den ene hånda, og så med den andre, sammen med Marianne, som holdt i strikketøyet med motsatt hånd. Så en vakker dag, etter mye strev, klarte Jonas å strikke med begge pinnene. Han hadde knekt koden!
– Jeg ble så utrolig rørt, minnes Marianne.
Jonas var nå klar for å ta med seg strikketøyet hjem. Snart bar han det med seg overalt. På slutten kunne han strikke kompliserte mønstre med flere farger og vrangbord. Til slutt var det som han hadde bestemt seg for, blitt til en islandsgenser!
LÆRTE GJENNOM FINGRENE
– Læringsprosessene gikk ikke gjennom hodet, men gjennom fingrene. Formforståelsen ligger i hendene. Dette er ikke noe Jonas hadde tenkt seg fram til! sier Marianne, som fortsetter: – Jeg merket at han etter hvert fikk en større ro. Fra han hadde lært å strikke, til genser nummer to var ferdig, tok det ett år. – Jonas jobbet masse på egenhånd!
Selv sier Jonas: – Jeg har hatt som årsoppgave å lære å strikke. Jeg strikket to luer, en blå genser og en islandsgenser med mønster. Jeg kunne ikke strikke, og jeg måtte øve masse på det prosjektet. Genseren ble kjempefin, og jeg ga den bort som en avskjedsgave til læren min Jon-Ingolf. Årsoppgaven i strikking har gjort at hendene mine har blitt smarte til å lage ting.
Jon-Ingolf Trømborg er lærer på Ljabruskolen, steinerskole for elever med spesielle behov.
Artikkelen har stått i Mennesket 2022.