Dialogos gir ut en ny bok om Hans Nielsen Hauge og tolv turer som bringer deg rundt i Norge og helt sør til herrnhuterbyen Christiansfeld i Danmark. Mer enn 250 år etter Hans Nielsen Hauges fødsel og 200 år etter hans død er det fortsatt stor interesse for hans liv. Mye tyder på at hans åndslys fremdeles skinner over landet. Boken er skrevet av Sissel Jenseth, som tidligere har gitt ut en rekke sykkelturbøker.
Fellesutgivelsen «Mennesket» er et samarbeid mellom Dialogos og tidsskriftene Antroposofi i Norge, Libra og LandsByLiv. Bladet utkommer i september. Les artikler fra 2024-utgaven, 2023-utgaven, 2022-utgaven, 2021-utgaven, 2020-utgaven, 2019-utgaven og 2018-utgaven av «Mennesket».
Arbeide innenfor antroposofiske virksomheter? I skole, barnehage, med kunst, arkitektur, biodynamisk jordbruk eller sosialpedagogikk. Det finnes en rekke utdanningsmuligheter, nasjonalt og internasjonalt: Steinerhøyskolen, eurytmiutdanning, BINGN (biodynamisk landbruk), Alanus University i Tyskland, Goetheanum i Sveits, Heliopolis University i Egypt, m fl. Se også det omfattende steinerskoletilbudet i Norden.
I boken Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1926 – 2016 forteller Anne-Mette Stabel om den norske steinerskolens evne og vilje til å bygge opp og representere et pedagogisk alternativ basert på Rudolf Steiners syn på barnets utvikling. Boken bygger på Stabels Ph.D avhandling ved Universitetet i Oslo og utkom på Pax 2016. Stabel har i en årrekke undervist på Steinerhøyskolen i steinerskolens historie, didaktikk og fortellerkunst.
Boken gir et innblikk i Camphill i Norge. Landsbyene er skapt sammen med de funksjonshemmede, og ikke for dem. Gjennom samtaler møter vi mennesker som bor og arbeider i landsbyene, eller har en tilknytning til Camphill. Forfatter Christian Egge tar for seg det antroposofiske menneskebildet som ligger til grunn for arbeidet. Han synliggjør også forholdet mellom Camphillbevegelsen og en bærekraftig utvikling. Da Camphill i Norge feiret 50 år i 2016, skrev Aftenposten: «Bli med til Norges kanskje mest alternative samfunn».
Allerede under Rudolf Steiners første foredragsreise til Norden i 1908 startet samarbeidet mellom de nordiske landene, noe som ble ytterligere forsterket etter andre verdenskrig. De årlige nordiske sommerstevnene ble en viktig inspirasjonskilde for etablering av steinerskoler, helsepedagogiske hjem, camphill, biodynamisk jordbruk, antroposofiske medisin, arkitektur og kunstneriske virksomheter. I 1960-årene ble Rudolf Steinerseminariet grunnlagt i Järna, og etter hvert egne utdannelsesinstitusjoner i flere av de nordiske landene.
Gå til Antroposofi i Norden
«Vår nordiske arv» er et pågående arbeide som tar for seg tematikk som norrøn mytologi, runenes gåte, stavkirkenes uttrykksform, eventyret og Askeladdens betydning, nordisk naturforståelse, samt den iro-keltisk kristendoms innvirkning her nord.
Sekem Scandinavia venneforening ble opprettet i 2009, som en dynamisk nord-sør bro til SEKEM i Egypt. I 1977 kjøpte Dr. Ibrahim Abouleish 70 hektar ørkenland 60 kilometer nordøst for Kairo. Her søkte han å realisere et samfunn ut fra Rudolf Steiners ideer om tregrening. I 2012 åpnet Heliopolis Universitet for bærekraftig utvikling.
Rudolf Steiner betraktet samfunnet som en sosial organisme bestående av tre parallelle deler som kan organiseres ut fra hvert sitt prinsipp: åndslivet, rettslivet og det økonomiske livet, samtidig som de også virker inn i hverandre. Hvert område har sine idealer: Frihet som betingelse for kulturlivet/åndslivet, likhet og likeverd er grunnlaget for rettslivet, og brorskap må til innenfor økonomiske næringslivet. Rudolf Steiner utga i 1919 Die Kernpunkte der Sozialen Frage (Tregrening på norsk). Boken ble godt mottatt og solgte i over 80 000 eksemplarer.
Goethe-forsker, essayist, filosof og åndsforsker. Ved begynnelsen av det 20. århundre grunnla Rudolf Steiner en ny spirituell bevegelse, kalt antroposofi, en esoterisk filosofi med røtter i teosofi, tysk idealisme og goetheanisme. Han så det som sin oppgave å utvide naturvitenskapens metodiske grunnholdning til også å gjelde tilværelsens åndelige dimensjon. Rudolf Steiner skapte dermed grunnlaget for en åndsvitenskap som kommer til uttrykk blant annet i hans sosiale tregreningsidé. Han bidro til en rekke fornyende kulturimpulser innen pedagogikk, medisin, jordbruk, drama, kunst og arkitektur, med mer.