Å leve i kjærlighet til handlingen og la leve i forståelse for den fremmede vilje, er de frie menneskers første grunnsetning. | Rudolf Steiner, Frihetens filosofi
Harald Haakstad
Frihetens filosofi (1894) er Rudolf Steiners filosofiske hovedverk. Sammen med et par andre av hans tidlige bøker danner dette skriftet det erkjennelsesteoretiske fundamentet for antroposofien. Steiner bygget sin filosofi på «sjelelige iakttagelsesresultater etter naturvitenskapelig metode», slik bokens undertittel lyder.
I første del («Frihetens vitenskap») undersøkes forutsetningene for den menneskelige erkjennelsesevne, det vil si forholdet mellom tenkning og iakttagelse.
På dette grunnlaget utvikler Steiner i annen del («Frihetens virkelighet») sin «etiske individualisme», en situasjonsetikk for det moderne menneske.
Med begrepet «moralsk fantasi» evnen til å finne den rette handlingen i en gitt situasjon antyder Steiner at moralitet har med en skapende prosess å gjøre, med livskunst. Dette menneskelig-individualistiske utgangspunktet gjør at man også kunne betegne Steiners frihetsfilosofi som en spirituell «humanetikk».
Ingen andre av sine bøker har Rudolf Steiner omtalt oftere enn Frihetens filosofi; han mente den ville overleve alle hans øvrige verker.
Utdrag fra Frihetens filosofi:
«Hvordan er det mulig at menneskene kan leve harmonisk sammen, når enhver bare streber etter å hevde sin egen individualitet?
Slik lyder en innvending fra en bestemt form for moralisme. Man tror at et fellesskap av mennesker kun er mulig hvis alle underkaster seg en allment fastlagt moralsk orden. En slik moralist forstår ikke at idéverdenen utgjør en enhet. Han innser ikke at de ideer som er virksomme i meg selv, ikke er andre enn de som lever hos mine medmennesker. At denne enhet finnes, må man riktignok først erfare i verden. Slik må det være. For kunne vi erkjenne den på annen måte enn ved å iaktta den, da var den bestemt av en allmenn norm, og ikke uttrykk for en individuell opplevelse. Individualitet er først mulig, når hver enkelt kjenner den andre kun gjennom individuell iakttakelse. Forskjellen mellom meg selv og mitt medmenneske er på ingen måte at vi lever i to helt forskjellige åndelige verdener, men at min neste får andre intuisjoner fra vår felles idéverden. Min neste vil utleve sine intuisjoner, jeg mine. Hvis vi begge virkelig skaper ut fra ideen og ikke følger noen ytre (fysiske eller åndelige) påvirkninger, kan vi ikke annet enn møtes i den samme streben, de samme intensjoner. I en moralsk konflikt, et sammenstøt er utelukket blant moralsk frie mennesker. Bare det moralsk ufrie menneske, som følger naturens drifter eller et pliktbud utenfra, kommer i konflikt med sin neste, når ikke den andre følger samme instinkter og bud.
Å leve i kjærlighet til sine handlinger, og å la de andre leve ut sine intuisjoner og å forstå deres vilje – det er de frie menneskers grunnsetning. De kjenner intet annet «skal» enn det som deres egen vilje intuitivt sier ja til; deres intuisjonsevne forteller dem, hva de vil i det enkelte tilfelle.»
Frihetens filosofi av Rudolf Steiner. Revidert oversettelse av Arne Møller fra Die Philosophie der Freiheit, GA nr. 4, Rudolf Steiner Verlag. Antropos Forlag (2008), tredje norske utgave.
Se også: Karl-Martin Dietz: Hva er etisk individualisme? Rudolf Steiners frihetsimpuls i dag (Antropos, 2020). Rudolf Steiner har i sin frihetsfilosofi foregrepet vår tids situasjon og gitt individet holdepunkter for å handle meningsfullt og ansvarlig uten støtte i en generell moral. Gjennom moralske intuisjoner og moralsk fantasi blir individet skapende og føyer inn i verden noe nytt som det selv står inne for. Seks foredragene av Karl-Martin Dietz (f. 1945, Tyskland) holdt i Oslo 2011 i anledning av 150-årsdagen for Rudolf Steiners fødsel.